Gjeldsordning: slik fungerer den

Grunnvilkåret: varig ute av stand til å betale

Inngangsvilkåret står i gjeldsordningsloven § 1-3: du må være varig ute av stand til å oppfylle forpliktelsene dine. Loven definerer det selv: det må antas at du ikke klarer å innfri gjelden fullt ut innen et tidsrom som er rimelig for deg, sett i forhold til gjeldens art og omstendighetene ellers, eller uten urimelig oppofrelse. Noen beløpsgrense finnes ikke; 400 000 kroner i forbruksgjeld kan være håpløst for en ufør minstepensjonist og håndterlig for en ingeniør i full jobb.

Vurderingen er en prognose. Namsmannen ser på inntektsevne, alder, helse, utdanning og gjeldens sammensetning, og spør om det finnes en realistisk vei til å bli gjeldfri på egen hånd. Finnes den ikke, er grunnvilkåret oppfylt.

Sperrene i § 1-4: når åpning skal nektes

Åpning skal nektes hvis omstendighetene klart tyder på at du på illojal måte har innrettet deg for å oppnå gjeldsordning, eller du forsettlig eller grovt uaktsomt har gitt villedende opplysninger, jf. § 1-4. Åpning skal også nektes der den åpenbart vil virke støtende for andre skyldnere eller samfunnet. Loven lister selv momentene i støtende-vurderingen:

• Størstedelen av gjelden er nylig stiftet; forsvarlig refinansiering og nødvendig boliglån ses det bort fra
• En ikke ubetydelig del stammer fra straffbare forhold avgjort ved dom eller forelegg mindre enn tre år før søknaden, med unntak for klare rehabiliteringssituasjoner
• Omstøtelige disposisjoner er foretatt, for eksempel at hytten ble gitt bort til barna kort før søknaden
• Rett før søknaden lot du på sterkt klanderverdig måte være å betale det du faktisk kunne
• En betydelig andel er skatte- og avgiftsgjeld du kan klandres for

Egenforsøket: historien og dagens regel

Frem til 1. juli 2014 krevde loven at du først selv, etter evne, hadde forsøkt å komme frem til en ordning med kreditorene før du kunne søke. Det egenforsøket strandet i praksis hos folk uten forhandlingsmakt, og kravet ble opphevet i 2014.

Nå går søknaden rett til namsmannen i kommunen der du bor, på fastsatt skjema, jf. § 2-1. Den skal opplyse om inntekter, formue, gjeld og leveomkostninger, også for ektefelle eller samboer, og du signerer et samtykke til at namsmyndighetene kan hente opplysninger uten hinder av taushetsplikt. To personer med felles husholdning kan søke sammen når de i det vesentlige hefter for hverandres gjeld.

Fire måneders fredning: gjeldsforhandlingsperioden

Åpnes gjeldsforhandling, inntrer en betalingsutsettelse på fire måneder regnet fra åpningen, jf. § 3-4. Kreditorene kan i perioden verken kreve betaling, motregne på tvers av rettsforhold, påberope forfallsklausuler, ta utlegg eller tvangsrealisere eiendelene dine, og de kan ikke nekte deg nødvendige varer og tjenester mot kontant betaling. Renter påløper, men forfaller ikke, med unntak for renter på boliglån innenfor verdigrensen når boligen skal beholdes.

Løpende utleggstrekk avløses av sikringstrekk: beløpet trekkes fortsatt av lønnen, men settes på sperret konto i påvente av ordningen. Bidragsforpliktelser etter ekteskapslovgivningen og barneloven skal fortsatt betales; fredningen omfatter ikke dem.

Frivillig eller tvungen ordning

I forhandlingsperioden settes det opp et forslag etter § 4-2: betalingsutsettelse, bortfall av renter og omkostninger, eller hel eller delvis sletting av gjeld, normalt kombinert med et fast månedsbeløp til kreditorene gjennom perioden. Forslaget skal bygge på en virkelighetsnær vurdering av betalingsevnen din. Godtar alle kreditorene forslaget, har du en frivillig gjeldsordning.

Sier noen nei, kan du begjære tvungen gjeldsordning stadfestet av tingretten. Retten skal stadfeste når vilkårene er oppfylt og forslaget følger lovens mønster, men skal nekte hvis stadfestelse vil virke støtende, jf. § 5-4. Kreditorenes nei kan altså overstyres; i praksis ender mange saker nettopp der fordi ett inkassoselskap nekter av prinsipp.

Hva du lever av i perioden

Du beholder det av inntekten som med rimelighet trengs til underhold av deg og dem du har forsørgelsesplikt for, jf. § 4-3. Har du samvær med barn, skal rimelige samværsutgifter regnes med. Alt over dette går til kreditorene.

Selve kronebeløpene står ikke i loven. De fastsettes i forskrift med hjemmel i § 4-3 andre ledd, de såkalte livsoppholdssatsene, som justeres årlig; gjeldende satser for enslige, par og barnetillegg finner du hos politiet og på regjeringens sider. I tillegg til satsen dekkes rimelige boutgifter etter regning. Fem år på dette nivået er stramt, og det er meningen: ordningen skal gi kreditorene det som faktisk kan betales.

Boligen: beholde eller selge

Boligen må selges bare hvis salget gir kreditorene best dekning og boligen overstiger husstandens rimelige behov, jf. § 4-4. En nøktern leilighet der lånet omtrent svarer til verdien, beholdes normalt; en enebolig med 2 millioner kroner i friverdi må som regel selges.

Beholder du boligen, gjelder § 4-8 bokstav a: pantekrav innenfor boligens omsetningsverdi med tillegg av 10 prosent betjenes med avtalt rente, men uten avdrag, og hovedstolen består etter ordningen. Pantegjeld utenfor denne grensen behandles som usikret gjeld og faller bort når ordningen er fullført. Kommunale krav med lovbestemt pant dekkes fullt ut.

Gjeldstypene: hvem får hva

Hovedregelen i § 4-8 er likebehandling: midlene fordeles forholdsmessig etter gjeldens størrelse. Rundt hovedregelen står en katalog av særregler, og detaljene krever konkret vurdering i hver sak:

• Barnebidrag og ektefellebidrag, unntatt gjeld til det offentlige, dekkes fullt ut; bidragsgjeld eldre enn fem år kan settes ned
• Straffebøter fastsatt ved dom dekkes fullt ut, og bøter ved forelegg fra de siste tre årene som hovedregel også
• Erstatning og oppreisning etter straffbare handlinger skal i utgangspunktet dekkes fullt ut
• Skatte- og avgiftskrav oppstått etter åpningen holdes helt utenfor ordningen; eldre skattegjeld går inn som annen gjeld
• Gjeld fra lån som åpenbart skulle vært avslått etter finansavtalelovens kredittvurderingsregler, kan gis dårligere dekning
• Småkrav kan innfris fullt ut når det forenkler gjennomføringen

Fem år, og hva som kan skje underveis

Gjeldsordningsperioden skal være fem år og regnes fra åpningen av gjeldsforhandlingene, jf. §§ 4-2 og 5-2. Tungtveiende grunner kan gi kortere periode, for eksempel alder, sykdom eller at boligen måtte selges, og lengre periode kan fastsettes blant annet ved stor studiegjeld; mer enn åtte år krever helt særegne tilfeller, og ti år er absolutt tak. Når ordningen er fullført, er du fri all gjeld som var omfattet, bortsett fra pantesikret gjeld innenfor verdigrensene.

Perioden er ingen fredet sone. Svekkes økonomien din av noe du ikke burde forutsett, kan ordningen endres i din favør etter § 6-1. Går det motsatt vei, kan kreditorene kreve omgjøring etter § 6-2: vesentlige forbedringer, en arv eller gevinst, eller en boligverdi som har steget så mye at det ville være urimelig om du beholdt hele økningen, kan alle utløse krav. Uredelighet eller grove pliktbrudd kan føre til at hele ordningen oppheves.

Bare én gang? Karantenen for ny ordning

Gjeldsordning er ment som en engangsforeteelse, men loven stenger ikke døren absolutt. Er en tidligere ordning opphevet, kan ny gjeldsforhandling bare åpnes hvis endrede omstendigheter gjør det sannsynlig at en ny ordning vil bli gjennomført. Har du fullført en ordning, kan ny bare åpnes i særlige tilfeller før det er gått fem år fra fullføringen, og tidligere ordning teller uansett med i støtende-vurderingen, jf. § 1-4 tredje ledd.

To korte eksempler viser spennet. Rita, 52 og ufør, søkte namsmannen i Trondheim med 1,4 millioner kroner i forbruksgjeld og inkassokrav. Forhandling ble åpnet 1. februar 2026, forslaget ga kreditorene 3 100 kroner i måneden, og en kreditor som nektet, ble overstyrt ved tvungen stadfestelse. Restgjelden slettes 1. februar 2031. Espen beholdt borettslagsleiligheten verdt 2,8 millioner kroner med 2,6 millioner i boliglån: lånet betjenes med renter uten avdrag i perioden, mens 900 000 kroner i usikret gjeld får dividende og slettes ved fullført ordning.

Hva sier loven?

Lovtekstene er hentet fra Roborett sitt lovkorpus og verifisert mot gjeldende lovtekst 23. juli 2026. Kilde: Lovdata.

Ofte stilte spørsmål

Les også

• Namsmannen og utleggstrekk
• Forliksrådet