Gratis verktøy

Gratis mal for ektepakt

Uten ektepakt er hovedregelen felleseie: verdiene deles likt ved skilsmisse etter fradrag for gjeld, jf. ekteskapsloven § 58. Vil dere noe annet, helt eller delvis særeie, må det avtales i ektepakt, jf. § 42. Vanlige avtaler i frie former gjelder ikke for dette.

Formkravene i § 54 ligner testamentets: skriftlig, signert av begge samtidig, med to vitner til stede sammen. Malen under setter opp dokumentet riktig, med de vanligste særeieordningene.

Før dere signerer noe, bør dere kjenne én regel til: mange trenger ikke ektepakt i det hele tatt. Skjevdelingsregelen i § 59 verner allerede arv, gaver utenfra og det du eide før bryllupet. Mer om den nedenfor.

EKTEPAKT

1. PARTENE
Denne ektepakten er inngått mellom ektefellene [Ektefelle A] og [Ektefelle B].

2. FORMUESORDNINGEN
Alt hver av ektefellene eier eller senere erverver, skal være vedkommendes særeie, jf. ekteskapsloven § 42. Det samme gjelder avkastning av særeiemidlene.

3. FORMKRAV OG SIGNERING
Ektepakten inngås skriftlig. Ektefellene signerer samtidig i nærvær av to vitner som begge ektefeller har godtatt, og som er til stede sammen og vet at det er en ektepakt som inngås, jf. ekteskapsloven § 54. Vitnene signerer mens begge ektefeller er til stede.

4. TINGLYSING
For rettsvern mot ektefellenes kreditorer tinglyses ektepakten i Ektepaktregisteret ved Registerenheten i Brønnøysund, jf. ekteskapsloven § 55. Gjelder ektepakten fast eiendom, bør den også tinglyses i grunnboken.

Sted/dato: _______________  (23. juli 2026)

_____________________          _____________________
[Ektefelle A]                    [Ektefelle B]

VITNER
Vi bekrefter at begge ektefeller signerte ektepakten samtidig mens vi begge var til stede, og at vi visste at dokumentet er en ektepakt.

Vitne 1: Navn: __________________ Signatur: ____________

Vitne 2: Navn: __________________ Signatur: ____________

Hva en ektepakt er, og hva den ikke er

En ektepakt er en avtale mellom ektefeller, eller mellom forlovede med sikte på ekteskapet, i lovbestemt form om formuesordningen: hva som skal deles ved skilsmisse og død, og hva som skal holdes utenfor. Den er ikke et testament. Ektepakten styrer delingen av formuen mellom dere; testamentet styrer hvem som arver hva. Skal begge deler på plass, trengs begge dokumenter, hvert med sine formkrav.

Den er heller ikke en samboerkontrakt. Samboere har ikke felleseie og ordner eierforhold i vanlige avtaler. Ektepakt finnes bare for ektefeller og forlovede, jf. § 42, og gir tilgang til ordninger samboere ikke har, som særeie og avtaler om uskifte.

Sjekk først om skjevdeling er nok

Ekteskapsloven § 59 gir hver ektefelle rett til å holde utenfor delingen verdien av formue som klart kan føres tilbake til det man eide da ekteskapet ble inngått, eller senere har fått i arv eller gave fra andre enn ektefellen. Arvet du 800 000 kroner av din far, kan beløpet kreves skjevdelt ved en skilsmisse uten at det står ett ord om det i noen ektepakt.

Skjevdeling har likevel to svakheter. Verdien må kunne spores: går pengene inn i løpende forbruk eller blandes med felles midler gjennom mange år, ryker «klart kan føres tilbake»-kravet og dermed hele posisjonen. Og retten kan falle helt eller delvis bort hvis resultatet blir åpenbart urimelig, særlig i lange ekteskap, jf. § 59 andre ledd. Særeie i ektepakt fjerner begge usikkerhetene. Les derfor § 59 først og skriv ektepakten etterpå; da vet dere hva dere faktisk trenger å avtale.

Ordningene dere kan velge

Ekteskapsloven § 42 åpner for flere varianter, og de kan kombineres:

  • Fullstendig særeie: alt hver av dere eier og senere erverver, holdes utenfor deling
  • Delvis særeie: bare bestemte eiendeler, for eksempel hytta eller aksjene i familiebedriften, unntas fra deling
  • Ensidig særeie: bare den enes formue gjøres til særeie, den andres forblir felleseie
  • Tidsbegrenset eller betinget særeie: for eksempel særeie som opphører etter et visst antall år, eller som bare gjelder hvis dere ikke får felles barn, jf. § 42 andre ledd

Særeie i live, felleseie ved død

Paragraf 42 tredje ledd tillater en mellomløsning mange ikke kjenner: særeie som bare gjelder mens begge lever. Ved skilsmisse deles ingenting, men ved død behandles formuen som felleseie, slik at gjenlevende beholder likedelingens fordeler. Ordningen kan til og med begrenses til bare å gjelde hvis en bestemt av dere dør først, og lengstlevende kan som hovedregel velge å se bort fra en slik begrensning.

I samme gate ligger § 43: dere kan avtale i ektepakt at lengstlevende skal ha rett til å sitte i uskiftet bo med særeiemidler, helt eller delvis. Bruker lengstlevende retten, går som utgangspunkt også hans eller hennes eget særeie inn i uskifteboet, om ikke annet er avtalt.

Formkravene i § 54: en koreografi

Ektepakten må være skriftlig. Begge må signere samtidig, i nærvær av to vitner som begge ektefeller har godtatt, som er til stede sammen og vet at det er en ektepakt som signeres. Vitnene signerer mens ektefellene er til stede. Alle fire i samme rom, med andre ord. Vitnene må være myndige og ved full sans og samling.

Ett unntak finnes: er ektepakten bare til fordel for den ene, er den gyldig selv om mottakeren ikke medvirket ved inngåelsen. Glipper koreografien ellers, glipper alt. En ektepakt uten gyldig vitnebekreftelse er ikke «nesten gyldig»; den er en formløs avtale om noe § 42 krever ektepakts form for. Riktig utført er den derimot bindende både for dere og for arvingene deres, jf. § 54 tredje ledd.

Tinglysing steg for steg

Mellom dere gjelder ektepakten fra gyldig signering. Rettsvern mot ektefellenes kreditorer krever tinglysing i Ektepaktregisteret ved Registerenheten i Brønnøysund, jf. § 55. Fremgangsmåten:

  • Fyll ut og signer ektepakten med to vitner etter § 54
  • Send den til tinglysing i Ektepaktregisteret, digitalt via Brønnøysundregistrene eller per post, og betal gebyret
  • Overfører ektepakten fast eiendom mellom dere, må den i tillegg tinglyses i grunnboken hos Kartverket, jf. § 55 andre ledd; det samme prinsippet gjelder andre eiendeler med eget rettsvernsregister
  • Oppbevar originalen trygt, og gi en kopi til hver av dere

Gaver mellom ektefeller krever ektepakt

Dette overrasker mange: etter § 50 må gaver mellom ektefeller skje ved ektepakt for å være gyldige. Unntatt er gaver som må anses som vanlige, bursdager og jul, samt pensjon, livsforsikring og lignende ytelser som sikrer den andre. Overfører Ola halve båten til Kari «i gave» uten ektepakt, er overføringen ikke gyldig som gave, og den står seg spesielt dårlig mot Olas kreditorer.

Det kan heller ikke gyldig avtales at det en ektefelle erverver i fremtiden, skal tilfalle den andre uten vederlag. Unntaket er vanlig innbo i det felles hjemmet, jf. § 50 andre ledd.

Endring, oppheving og lemping

En ektepakt er ikke hugget i stein. Etter § 46 kan avtaler om formuesordningen oppheves eller endres ved ny ektepakt, i samme former som den første. Dere kan avtale særeie i 2026 og gå tilbake til felleseie i 2030 hvis livet ser annerledes ut da.

Virker en slik avtale urimelig overfor en av dere, kan retten sette den helt eller delvis ut av kraft, eller tilkjenne den som kommer urimelig dårlig ut, et beløp fra den andre, jf. § 46 andre ledd. Fristene er strenge: har begge fullstendig særeie, må kravet frem innen tre år etter skilsmissen; ellers må det frem før delingen er avsluttet.

Eksempel: Kari arver hytta

Kari arver familiehytta i Vrådal, verdt 2,4 millioner kroner. Skjevdelingsregelen i § 59 verner i utgangspunktet verdien. Så pusser Kari og Per opp hytta for 600 000 kroner fra felles sparepenger, og ved en senere skilsmisse blir regnestykket grumsete: hvor stor del av dagens verdi kan klart føres tilbake til arven, og hvor mye skyldes fellesskapets innsats?

Løsningen er en ektepakt med delvis særeie: hytta er Karis særeie, sammen med senere påkostninger og det som måtte tre i stedet for den ved salg eller ombytting. Tre setninger i en ektepakt sparer et halvt år med diskusjon.

Eksempel: Ola driver eget AS

Ola eier et byggefirma og har stilt personlig kausjon for driftskreditten. Han og Nora eier boligen sammen, og de vil ikke at en konkurs skal dra boligen med seg. De lager ektepakt der Olas halvpart av boligen overføres til Nora som hennes særeie, og tinglyser den både i Ektepaktregisteret og i grunnboken.

Gjort i tide gir det vern: boligen er Noras, og Olas fremtidige kreditorer kan ikke ta dekning i den. Gjort på konkursens rand kan overføringen omstøtes; tinglyst ektepakt beskytter disposisjoner som skjer før problemene oppstår, ikke redningsaksjoner i siste liten. Aksjene kan Ola samtidig gjøre til sitt særeie, slik at firmaet ikke havner i delingsoppgjøret ved en eventuell skilsmisse.

Hva sier loven?

Lovtekstene er hentet fra Roborett sitt lovkorpus og verifisert mot gjeldende lovtekst 23. juli 2026. Kilde: Lovdata.

Ekteskapsloven – el § 42

§ 42. Avtale om unntak fra deling (særeie). Ektefeller kan ved ektepakt avtale at det de eier eller senere erverver, skal være unntatt fra deling (særeie). En slik avtale kan også inngås med sikte på et forestående ekteskap. Avtalen kan begrenses til å gjelde den ene ektefellens formue eller deler av den enes eller begge ektefellenes formue. Avtalen kan også gjøres tidsbegrenset eller betinget av at ektefellene ikke får felles livsarvinger. Ektefeller kan ved ektepakt avtale at særeie ikke skal gjelde ved oppgjør etter den ene ektefellens død. En slik avtale kan begrenses til bare å gjelde dersom en bestemt av ektefellene dør først. Den lengstlevende ektefellen kan velge å se bort fra begrensninger som nevnt i første og andre punktum hvis ikke noe annet er avtalt eller klart forutsatt.

Les hos Lovdata

Ekteskapsloven – el § 54

§ 54. Formene for ektepakt. Ektepakt må inngås skriftlig. Ektefellene må samtidig i nærvær av to vitner som begge ektefeller har godtatt, og som er til stede sammen og vet at det er en ektepakt som skal inngås, underskrive ektepakten eller vedkjenne seg sin tidligere underskrift. Også vitnene skal underskrive ektepakten mens ektefellene er til stede. Dersom ektepakten bare er til fordel for den ene ektefellen, er den gyldig selv om denne ektefellen ikke har medvirket ved inngåelsen av ektepakten. Kreves det for en ektefelle samtykke av verge, må dette samtykket gis på samme måte. Vitnene må være myndige og ved full sans og samling. En ektepakt som oppfyller kravene i bestemmelsen her, er bindende for ektefellene selv og deres arvinger. Endret ved lov 26 mars 2010 nr. 9 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 5 apr 2013 nr. 338) som endret ved lov 5 apr 2013 nr. 12.

Les hos Lovdata

Ekteskapsloven – el § 55

§ 55. Tinglysing. For at ektepakten skal få rettsvern mot ektefellenes kreditorer, må den tinglyses i Ektepaktregisteret ved Registerenheten i Brønnøysund. En ektepakt som overdrar fast eiendom fra den ene ektefellen til den andre, må dessuten tinglyses hos registerføreren for tinglysing i fast eiendom etter de alminnelige regler. Tilsvarende gjelder for andre eiendeler hvor overdragelse trenger tinglysing eller registrering for å få rettsvern. Endret ved lov 12 sep 2003 nr. 93 (ikr. 1 jan 2004 iflg. res. 12 sep 2003 nr. 1136). Kapittel 12. Delingen av formuen ved separasjon, skilsmisse m v.

Les hos Lovdata

Ofte stilte spørsmål

Kan vi skrive ektepakt selv?

Ja. Loven krever skriftlighet, samtidig signering og to godtatte vitner som er til stede sammen, jf. § 54, ikke advokat eller notar. Ved store verdier, særkullsbarn eller næringsvirksomhet bør utkastet likevel kvalitetssikres før signering.

Kan ektepakt inngås etter at vi har giftet oss?

Ja. Ektepakt kan inngås før bryllupet med sikte på ekteskapet, og når som helst underveis, jf. § 42. En eksisterende ektepakt endres eller oppheves med ny ektepakt i samme former, jf. § 46.

Må ektepakten tinglyses for å være gyldig?

Nei. Den binder dere og arvingene fra gyldig signering, jf. § 54. Tinglysing i Ektepaktregisteret trengs for rettsvern mot kreditorene, jf. § 55, og overfører den fast eiendom, må den i tillegg tinglyses i grunnboken.

Hva skjer med særeie ved død?

Særeie holdes utenfor delingen også ved død, med mindre dere har avtalt «særeie i live, felleseie ved død» etter § 42 tredje ledd. Selve arveretten styres ikke av ektepakten; skal arven fordeles annerledes, trengs testament i tillegg.

Beskytter ektepakt mot kreditorer?

Bare en tinglyst ektepakt gir rettsvern mot kreditorene, jf. § 55, og bare for overføringer som skjer før kreditorproblemene er et faktum. Overføringer som skjer for å unndra verdier fra eksisterende krav, kan omstøtes.

Hva er forskjellen på særeie og skjevdeling?

Skjevdeling etter § 59 er en lovbestemt rett til å holde verdien av arv, gaver utenfra og førekteskapelig formue utenfor delingen, uten noen avtale. Særeie avtales i ektepakt og gjelder eiendelen som sådan, uavhengig av om verdien kan spores. Skjevdeling kan glippe når midlene er blandet eller resultatet blir åpenbart urimelig; særeie kan bare unntaksvis lempes etter § 46.

Trenger vi ektepakt for å gi hverandre gaver?

Ja, for gaver av noen størrelse, jf. § 50. Vanlige gaver som bursdags- og julegaver går klar, det samme gjør pensjon og livsforsikring som sikrer den andre. En «gave» av halve boligen uten ektepakt er ikke gyldig.

Hvem kan være vitner på ektepakten?

To personer som begge ektefeller har godtatt, og som er myndige og ved full sans og samling, jf. § 54. De må være til stede sammen, vite at det er en ektepakt, og signere mens dere begge er der. Venner, familie eller kolleger kan brukes, men ikke personer som selv tilgodeses i dokumentet.

Kan særeie gjøres tidsbegrenset eller betinget?

Ja. § 42 andre ledd åpner for tidsbegrenset særeie, for eksempel de første ti årene av ekteskapet, og for særeie betinget av at dere ikke får felles livsarvinger. Slike varianter brukes ofte som nedtrappingsordninger.

Hva skjer med ektepakten hvis vi skiller oss?

Da gjør den jobben sin. Felleseie deles likt etter fradrag for gjeld etter §§ 56 til 58, mens det som er gyldig avtalt som særeie, holdes utenfor delingen. Hver beholder sitt særeie fullt ut.

Vil du ha et dokument tilpasset din situasjon?

Malen over dekker det vanligste. Med en Roborett-konto kan du få dokumenter tilpasset akkurat din situasjon — og svar på spørsmålene rundt, med henvisning til loven.

Les også

Innholdet på denne siden er generell juridisk informasjon, ikke juridisk rådgivning for din konkrete sak. Publisert 23. juli 2026, sist oppdatert 23. juli 2026.