Gratis samboerkontrakt
Norge har ingen egen «samboerlov». Uten kontrakt eier hver av dere det dere selv har betalt for – uansett hvor lenge dere har bodd sammen. En samboerkontrakt er en helt vanlig, bindende avtale som regulerer hvem som eier hva, hvordan utgiftene deles, og hva som skjer med boligen ved et brudd.
Fyll ut feltene under og få en ferdig samboerkontrakt dere kan laste ned, skrive ut eller kopiere – gratis.
SAMBOERKONTRAKT 1. PARTENE Denne avtalen er inngått mellom [Part A] og [Part B], som er samboere. 2. FORMÅL Avtalen regulerer eierforhold og økonomi i samboerskapet, og fordelingen dersom samboerskapet opphører. Avtalen endrer ikke det forhold at hver part eier sine egne eiendeler og svarer for egen gjeld. 3. BOLIG Boligen eies i fellesskap med følgende eierbrøk: [Part A] 50 %, [Part B] 50 %. Eierbrøken skal gjenspeile innskutt egenkapital og betjening av boliglån. Partene bør sørge for at eierbrøken også fremgår av grunnboken. 4. FELLES UTGIFTER Faste felles utgifter (bolig, strøm, internett, mat og lignende) deles likt mellom partene. 5. INNBO OG EIENDELER Eiendeler den enkelte hadde før samboerskapet, samt arv og gaver, forblir vedkommendes eneeie. Innbo kjøpt i fellesskap under samboerskapet eies i fellesskap med en halvpart på hver, med mindre annet er dokumentert. 6. GJELD Hver part hefter for egen gjeld. Ingen av partene kan stifte gjeld med virkning for den andre. 7. OPPHØR AV SAMBOERSKAPET Ved samlivsbrudd skal felleseide eiendeler fordeles etter eierbrøk. Den som eventuelt overtar boligen, skal løse ut den andres andel til markedsverdi basert på takst. Den parten som skal flytte ut, har rett til en frist på 3 måneder fra bruddet til utflytting. 8. DØDSFALL Partene er kjent med at samboere uten felles barn ikke arver hverandre etter loven, og at arv krever testament. Denne avtalen er ikke et testament. 9. ENDRINGER Endringer i avtalen skal skje skriftlig og signeres av begge parter. Avtalen bør gjennomgås ved boligkjøp, barn eller vesentlige endringer i økonomien. 10. SIGNATUR Sted/dato: _______________ (23. juli 2026) _____________________ _____________________ [Part A] [Part B]
Hvorfor samboere trenger kontrakt
Ektefeller beskyttes av ekteskapslovens regler om felleseie og skjevdeling. Samboere har ingen tilsvarende lov: Ved et brudd tar hver med seg sitt, og den som har betalt ned boliglånet mens den andre tok forbruksutgiftene, kan komme svært skjevt ut.
Husstandsfellesskapsloven gir bare en snever rett til – i særlige tilfeller – å overta felles bolig eller innbo når samboerskapet opphører. Den fordeler ikke verdier og gir ingen kompensasjon for det du har betalt.
Dette bør samboerkontrakten regulere
- Hvem som eier boligen, og med hvilken eierbrøk
- Hvordan boliglån, husleie og felles utgifter fordeles
- Hvem som eier innbo og større gjenstander – kjøpt før og under samboerskapet
- Hva som skjer ved brudd: hvem kan bli boende, frist for utflytting, og hvordan felles eiendeler fordeles eller kjøpes ut
- Gjeld: at hver part svarer for egen gjeld
Bolig og eierbrøk – den viktigste delen
Eierbrøken bør speile hva hver av dere faktisk har betalt i egenkapital og nedbetaling. Betaler den ene mer av boliglånet, bør enten eierbrøken justeres eller differansen regnes som lån mellom dere.
Er bare én av dere registrert som eier, har den andre i utgangspunktet ingen rett til verdistigningen – selv etter mange år med felles økonomi. Det er dette en samboerkontrakt rydder opp i.
Hva skjer ved et brudd?
Avtal på forhånd hvem som kan overta boligen, hvordan den andres andel verdsettes og kjøpes ut, og hvor lang frist den som flytter har. Da blir et brudd et praktisk spørsmål – ikke en konflikt.
Uten avtale er det bare husstandsfellesskapslovens snevre regler som gjelder, og de hjelper først når «særlige grunner» taler for det.
Husk: samboere arver ikke hverandre automatisk
Samboere uten felles barn har ingen arverett etter loven – da kreves testament. Samboere med felles barn har en begrenset arverett. En samboerkontrakt regulerer eierskap i live; skal dere sikre hverandre ved dødsfall, må dere i tillegg skrive testament.
Hva sier loven?
Lovtekstene er hentet fra Roborett sitt lovkorpus og verifisert mot gjeldende lovtekst 23. juli 2026. Kilde: Lovdata.
Husstandsfellesskapsloven – husfskl § 2
§ 2. Dersom et av husstandsmedlemmene dør, kan gjenlevende, når særlige grunner taler for det, i forhold til avdødes arvinger få følgende rettigheter til husstandsmedlemmenes felles hjem:rett til å løse inn andel, aksje eller obligasjon som tilhørte den avdøde, og som retten til felles bolig er knyttet til, eller rett til å overta boligeiendom eller til å tre inn i andel av boligeiendom som tilhørte den avdøde og som utelukkende eller hovedsakelig har tjent til felles bolig, og rett til å overta eller tre inn i andel av vanlig innbo. Var det flere enn to som bodde sammen, kan rett etter første ledd gis til én eller til flere sammen. Arvingenes rett til å få utlagt rettighetene til dekning av gjeld innebærer ingen innskrenkning i gjenlevendes rett etter reglene i denne paragrafen. Om skiftetakst, oppgjør og verdsettelsestidspunkt gjelder arveloven § 106, § 107 og § 115 annet punktum tilsvarende. Om gjenlevendes rett til å tre inn i leieforhold til felles bolig gjelder bestemmelsene i husleieloven. Blir boet skiftet offentlig, avgjør tingretten om gjenlevende skal få rettigheter etter første eller annet ledd. Endret ved lover 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938), 14 juni 2019 nr. 21 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 28 feb 2020 nr. 200) som endret ved lov 18 des 2020 nr. 149.
Les hos Lovdata
Husstandsfellesskapsloven – husfskl § 3
§ 3. Dersom husstandsfellesskapet oppløses på annen måte enn ved død, kan én av partene, når sterke grunner taler for det, få følgende rettigheter til deres felles hjem:rett til å tre inn i husleiekontrakt eller avtale om rett til å opprette husleiekontrakt, selv om kontrakten eller avtalen er opprettet i en annen av partenes navn, rett til å løse inn andel, aksje eller obligasjon som tilhører en annen av partene og som retten til felles bolig er knyttet til, rett til å overta boligeiendom eller andel av boligeiendom som tilhører en annen av partene og som utelukkende eller hovedsakelig har tjent til felles bolig, hvis ikke den andre har odelsrett til eiendommen, eller den er ervervet fra hans eller hennes slekt ved arv eller gave, og rett til å overta eller tre inn i andel av vanlig innbo. Når særlige grunner taler for det, kan en av partene få bruksrett til bolig som er nevnt i første ledd nr. 2 eller 3. Dette gjelder selv om den andre parten har odelsrett til eiendommen, eller den er ervervet fra hans eller hennes slekt ved arv eller gave. Var det flere enn to som bodde sammen, kan rett etter første eller annet ledd gis til én eller til flere sammen. Om oppgjør og skiftetakst gjelder ekteskapsloven § 69 første ledd og annet ledd annet punktum og § 70 annet og fjerde ledd og arveloven § 106 tilsvarende. Endret ved lover 11 juni 1993 nr. 82, 14 juni 2019 nr. 21 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 28 feb 2020 nr. 200) som endret ved lov 18 des 2020 nr. 149.
Les hos Lovdata
Ofte stilte spørsmål
Er en samboerkontrakt juridisk bindende?
Ja. En samboerkontrakt er en vanlig avtale, og avtaler er bindende etter norsk rett. Den trenger verken vitner eller tinglysing for å gjelde mellom dere.
Trenger vi advokat for å lage samboerkontrakt?
Nei, dere kan skrive den selv. Ved store verdier, særkullsbarn eller kompliserte eierforhold kan det være fornuftig å få avtalen kvalitetssikret.
Hva hvis vi eier ulikt mye av boligen?
Da bør eierbrøken stå i kontrakten, og gjerne tinglyses i grunnboken. Uten dokumentasjon er utgangspunktet at den som står som eier, eier alt.
Arver samboeren min meg?
Bare hvis dere har, har hatt eller venter felles barn – og da begrenset. Uten felles barn kreves testament for at samboeren skal arve noe.
Bør vi oppdatere kontrakten?
Ja – ved boligkjøp, barn, arv eller store endringer i økonomien bør dere gå gjennom avtalen på nytt og datere en oppdatert versjon.
Vil du ha et dokument tilpasset din situasjon?
Malen over dekker det vanligste. Med en Roborett-konto kan du få dokumenter tilpasset akkurat din situasjon — og svar på spørsmålene rundt, med henvisning til loven.
Les også
Innholdet på denne siden er generell juridisk informasjon, ikke juridisk rådgivning for din konkrete sak. Publisert 23. juli 2026, sist oppdatert 23. juli 2026.