Gratis mal for forliksklage
En forliksklage trenger ikke være avansert. Tvisteloven § 6-3 krever i praksis tre ting: hvem partene er, hva du krever, og en kort begrunnelse. Resten handler om riktig dokumentasjon, og om at motparten er varslet på forhånd.
Malen under setter opp klagen med påstand, grunnlag og vedleggsliste. Denne siden går gjennom hvert element med eksempler på formuleringer, viser innsendingen steg for steg, og forklarer hva som skjer etter at klagen er levert.
Til Forliksrådet i [innklagedes kommune] 23. juli 2026 FORLIKSKLAGE Klager: [Ditt navn], [din adresse] Innklaget: [Motpartens navn], [motpartens adresse] PÅSTAND Innklagede pålegges å betale klager kr [beløp], med tillegg av forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven fra forfall til betaling skjer. Innklagede pålegges å erstatte klagers sakskostnader. GRUNNLAGET FOR KRAVET [Beskriv kort og konkret: hva avtalen gjaldt, hva som gikk galt, når du krevde betaling/retting, og hva motparten har svart. Legg ved kopi av avtale, faktura og korrespondanse.] Kravet er fremsatt overfor innklagede uten at saken har latt seg løse. Det bes om at forliksrådet innkaller til møte. VEDLEGG 1. [Avtale/faktura] 2. [Korrespondanse med motparten] Med vennlig hilsen [Ditt navn]
Tre ting klagen må inneholde
Kravene følger av tvisteloven § 6-3. Mangler noe, skal du normalt få mulighet til å rette før klagen eventuelt avvises. De tre byggesteinene:
- Partene: fullt navn og adresse på deg og motparten
- Påstanden: hva du vil at forliksrådet skal beslutte, vanligvis et konkret beløp med forsinkelsesrente
- Grunnlaget: en kort, konkret fortelling om hva som skjedde og hvorfor motparten skylder deg dette
Partene: bruk riktig navn og adresse
Skriv fullt navn og adresse på deg selv og motparten. Klager du inn et firma, henter du det registrerte foretaksnavnet og forretningsadressen fra Brønnøysundregistrene, ikke navnet fra fakturaen eller nettsiden. Et enkeltpersonforetak klages inn med innehaverens navn.
Kari skal klage inn «Byggmester Hansen» etter en mislykket baderomsjobb til 45 000 kroner. Et søk i Brønnøysundregistrene viser at avtaleparten egentlig er «Hansen Bygg og Anlegg AS». Da er det aksjeselskapet som skal stå som klagemotpart. Skriver hun bare «Byggmester Hansen», risikerer hun avvisning, eller en dom som ikke kan fullbyrdes mot riktig selskap.
Påstanden: skriv den som en domsslutning
Påstanden er resultatet du ber om, formulert slik at forliksrådet kan kopiere den rett inn i en dom. En vanlig oppbygning: «Hansen Bygg og Anlegg AS dømmes til å betale 45 000 kroner til Kari Nordmann, med tillegg av forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven fra 1. mars 2026 til betaling skjer. Hansen Bygg og Anlegg AS dømmes til å erstatte sakens kostnader.»
Krever du flere ting, nummererer du dem som punkt 1, 2 og 3. Runde formuleringer som «jeg vil ha pengene mine tilbake» gjør jobben vanskelig for forliksrådet; et presist beløp med rentestartdato gjør den enkel.
Grunnlaget: en kort fortelling med datoer
Grunnlaget er begrunnelsen for kravet. Skriv kronologisk og konkret, gjerne ti til femten linjer, med datoer, beløp og henvisning til vedleggene.
Slik kan det se ut for Ola, som krever depositumet tilbake: «1. mars 2025 inngikk jeg leieavtale med klagemotparten (vedlegg 1) og betalte 30 000 kroner i depositum til utleiers private konto (vedlegg 2). Leieforholdet ble avsluttet 1. mai 2026 uten anmerkninger i overtakelsesprotokollen (vedlegg 3). Depositumet er tross purringer 15. mai og 2. juni (vedlegg 4 og 5) ikke tilbakebetalt.» Mer trenger det ikke være.
Skriv nøkternt og uten karakteristikker av motparten; skjellsord og sidespor svekker troverdigheten. Paragrafhenvisninger trenger du ikke. Forliksrådets tre medlemmer er lekfolk som behandler mange saker per møtekveld, og den korteste, mest presise klagen er ofte den som vinner frem. Hold hele klagen på én, maks to sider.
Vedleggene: nummerer og henvis
Legg ved kopi av dokumentene kravet bygger på: avtalen, fakturaer, purringer, relevant korrespondanse, bilder. Nummerer vedleggene og vis til dem i grunnlaget, slik Ola gjør over. Krever du dekket utenrettslige inndrivingskostnader, skal betalingsoppfordringen etter inkassoloven legges ved, jf. tvisteloven § 6-3 tredje ledd.
For pengekrav er de viktigste vedleggene nesten alltid de samme fire: avtalen eller tilbudet, fakturaen eller betalingsbeviset, purringen, og korrespondansen der motparten svarer eller tier. Mangler du et skriftlig avtaledokument, duger meldinger og e-poster; en muntlig avtale er like bindende, bare vanskeligere å bevise.
En klage på én side med fem ryddige vedlegg står seg bedre enn fire sider argumentasjon uten papirer.
Varsle motparten før du klager
Tvisteloven § 5-2 pålegger deg å varsle skriftlig før du reiser sak. Varselet skal opplyse om kravet og grunnlaget og oppfordre motparten til å ta stilling. Til privatpersoner skal varselet være på papir, hvis dere ikke har avtalt noe annet. Et vanlig kravbrev med 14 dagers svarfrist oppfyller kravet.
Hopper du over varselet, risikerer du at saken stanser opp, og at kostnader som kunne vært unngått, blir din regning. Varselet løser dessuten en del saker alene: mange betaler når de ser at neste stopp er forliksrådet.
Et varsel kan være så enkelt som dette: «Jeg krever 30 000 kroner tilbakebetalt for depositum etter leieforholdet i Storgata 1. Jeg ber deg ta stilling til kravet innen 14 dager. Bestrider du kravet, ber jeg deg begrunne hvorfor. Uten svar eller betaling innen fristen sender jeg forliksklage.» Datér brevet og behold kopi som vedlegg til en senere klage.
Send inn: digitalt, på papir eller muntlig
Papir fungerer: send klagen i posten til forliksrådet i motpartens kommune, i to eksemplarer slik at ett kan forkynnes for motparten. Klagen kan også settes frem muntlig ved oppmøte hos forliksrådet, jf. tvisteloven § 6-3 første ledd; da hjelper sekretariatet med å få den ned på papir.
Enklest og raskest er likevel digital innsending via politiets nettsider, der forliksrådene har felles løsning. Den gir deg også dokumentert leveringstidspunkt, som kan bety mye hvis kravet nærmer seg foreldelse. Slik gjør du det:
- Finn frem motpartens navn, adresse og eventuelt organisasjonsnummer, og gjør vedleggene klare som PDF eller bilder.
- Logg inn med elektronisk ID i innsendingsløsningen for forliksrådet på politiet.no.
- Fyll ut feltene for parter, påstand og grunnlag. Teksten fra malen vår kan limes rett inn.
- Last opp vedleggene i nummerert rekkefølge.
- Send inn og betal gebyret. Du får kvittering og saksnummer, og forliksrådet forkynner klagen for motparten.
Vanlige grunner til at klager stopper opp
Formfeil som kan avhjelpes, skal du få mulighet til å rette, jf. § 6-3 femte ledd. Reelle avvisninger skyldes som regel at saken er av en type forliksrådet ikke behandler. De typiske snublesteinene:
- Feil part: navnet fra fakturaen i stedet for det registrerte foretaksnavnet.
- Feil forliksråd: klagen hører til kommunen der motparten bor eller har forretningssted. Feilsending er ikke fatal, klagen henvises videre, men det koster uker.
- Sakstyper forliksrådet ikke behandler, som familiesaker, jf. tvisteloven § 6-2.
- Uklar påstand uten tallfestet beløp, som forliksrådet ikke kan gjøre om til en dom.
- Manglende skriftlig varsel til motparten etter § 5-2.
Etter innsending: tilsvar, møte eller fraværsdom
Forliksrådet forkynner klagen for motparten med pålegg om tilsvar, normalt innen to uker (tvisteloven § 6-4). Tre utfall: motparten godtar kravet, og forliksrådet avsier dom i samsvar med påstanden din. Motparten bestrider, og dere innkalles til møte, som bør holdes innen tre måneder etter at klagen kom inn (§ 6-5). Eller motparten svarer ikke, og forliksrådet kan avsi fraværsdom.
Fraværsdommen er den stille seieren i mange pengekravssaker: skyldneren svarer aldri, dommen kommer etter noen uker, og den kan sendes rett til namsmannen for tvangsfullbyrdelse.
Ikke alle saker ender med dom eller forlik. Egner saken seg dårlig for forliksrådet, kan behandlingen innstilles, og etter forgjeves mekling innstilles den hvis rådet ikke vil dømme (§ 6-11). Da står du fritt til å ta kravet videre til tingretten ved stevning.
Ombestemt deg? Trekke klagen eller forlike dere
Dere kan gjøre opp saken dere imellom når som helst. Betaler motparten etter at klagen er sendt, gir du forliksrådet skriftlig beskjed om at saken trekkes. Krev gjerne at motparten dekker gebyret du har lagt ut, som en del av oppgjøret.
Blir dere enige om delbetaling eller en nedbetalingsplan, kan avtalen føres inn som rettsforlik i møtet (§ 6-8). Da kan den tvangsfullbyrdes direkte hvis motparten likevel ikke betaler, uten ny runde i forliksrådet.
Hva sier loven?
Lovtekstene er hentet fra Roborett sitt lovkorpus og verifisert mot gjeldende lovtekst 23. juli 2026. Kilde: Lovdata.
Tvisteloven – tvl § 6-3 – Forliksklage
(1) Sak for forliksrådet reises ved forliksklage. Forliksklagen inngis skriftlig eller muntlig til forliksrådet etter reglene i kapittel 12. (2) Forliksklagen skal angi a. forliksrådet, b. navn og adresse på parter, eventuelle stedfortredere etter §§ 2-3 til 2-5 og prosessfullmektiger, c. det krav som gjøres gjeldende, og en påstand som bestemt angir det resultat klageren i tilfelle krever ved dom, og d. en begrunnelse som alltid må angi en konsentrert beskrivelse av de faktiske forhold kravet direkte bygger på. (3) Kopi av dokumenter kravet direkte bygger på, bør vedlegges. Hvis klageren krever erstatning for kostnader ved utenrettslig inndriving, skal betalingsoppfordringen etter inkassoloven § 10, jf. § 12, vedlegges. (4) Når en sak skal behandles i forliksrådet etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-7, regnes utleggsbegjæringen som forliksklage. (5) Hvis forliksrådet ikke har adgang til å behandle saken, avvises klagen. Feil som kan avhjelpes, skal klageren først gis adgang til å rette etter § 16-5. En klage som er inngitt til feil forliksråd etter reglene i kapittel 4, henvises til rett forliksråd etter § 4-7.
Les hos Lovdata
Ofte stilte spørsmål
Hvor sender jeg forliksklagen?
Til forliksrådet i kommunen der motparten bor eller har forretningssted. Enklest er digital innsending via politiets nettsider; klagen kan også sendes per post eller settes frem muntlig hos forliksrådet. Sender du til feil forliksråd, henvises saken til riktig råd.
Hva koster det å sende en forliksklage?
Ett rettsgebyr, drøyt 1 300 kroner. Vinner du saken, kan du kreve gebyret dekket av motparten som sakskostnad.
Må kravet være over et visst beløp?
Nei, det finnes ingen nedre grense. For krav om formuesverdier er forliksrådet som hovedregel obligatorisk førsteinstans, med mindre tvistesummen er minst 200 000 kroner og begge parter har hatt advokat.
Kan jeg klage inn et firma?
Ja. Bruk firmaets registrerte navn og forretningsadresse fra Brønnøysundregistrene, så unngår du avvisning på feil part. Enkeltpersonforetak klages inn med innehaverens navn.
Kan jeg kreve renter og purregebyr i klagen?
Ja. Ta forsinkelsesrenten inn i påstanden med startdato, typisk forfallsdatoen. Utenrettslige inndrivingskostnader kan tas med i kravet hvis du legger ved betalingsoppfordringen etter inkassoloven, jf. tvisteloven § 6-3.
Hva skjer hvis motparten ikke svarer på klagen?
Da kan forliksrådet avsi fraværsdom i samsvar med påstanden din, uten møte. Tilsvarsfristen er normalt to uker fra klagen er forkynt.
Hvor lang tid tar det før møtet holdes?
Møtet bør holdes innen tre måneder etter at klagen kom inn til forliksrådet. Saker der motparten godtar kravet eller ikke svarer, avgjøres tidligere, uten møte.
Kan jeg endre klagen etter at den er sendt?
Skriv til forliksrådet så snart du oppdager feilen, så registreres endringen på saken. Nye dokumenter bør uansett sendes forliksrådet og motparten senest en uke før møtet.
Må jeg møte selv i forliksrådet?
Bor du i samme kommune som forliksrådet eller i en nabokommune, har du som hovedregel personlig møteplikt. Ellers kan du sende en prosessfullmektig. Uteblir du som klager uten gyldig fravær, avvises saken.
Står det mye på spill?
Når tvisten gjelder mer enn noen hundrelapper, lønner det seg å få vurdert hele saken. Roborett går gjennom din situasjon mot norske rettskilder og lager dokumentene du trenger — fra klagebrev til forliksklage.
Les også
Innholdet på denne siden er generell juridisk informasjon, ikke juridisk rådgivning for din konkrete sak. Publisert 23. juli 2026, sist oppdatert 23. juli 2026.