RoboRett
Gratis verktøy

Barnebidragskalkulator

Begge foreldre skal dekke kostnadene ved barnet etter evne, jf. barnelova §§ 66 og 67. Bor ikke barnet fast hos deg, betaler du barnebidrag, i loven kalt fostringstilskot. Beløpet kan dere avtale fritt; først når dere ikke blir enige, fastsetter NAV det etter kostnadsmodellen i § 71.

Kalkulatoren under bruker samme modell: barnets underholdskostnad fordeles etter inntekt, minus fradrag for samvær, kontrollert mot betalingsevnen. Et NAV-vedtak er det som til slutt binder, men her får du størrelsesordenen og, vel så viktig, forståelsen av hva som faktisk flytter tallet.

Nedenfor går vi gjennom hvert trinn i modellen med et gjennomregnet eksempel, reglene for endring og indeksregulering, og hva som gjelder ved delt bosted og etter fylte 18.

Fyll inn inntekter og underholdskostnad, så beregnes et overslag her.

Overslag etter kostnadsmodellen. NAVs bidragskalkulator gir bindende beregning med alle tillegg og fradrag; satsene her er omtrentlige og kan redigeres.

Slik virker kostnadsmodellen

Kostnadsmodellen har vært systemet for offentlig fastsettelse siden oktober 2003, og logikken står i barnelova § 71: bidraget skal fastsettes slik at utgiftene til å forsørge barnet deles mellom foreldrene etter størrelsen på inntektene deres. Modellen ser altså på hva barnet koster, ikke på hva betaleren «har råd til» i dagligtale. Beregningen går i fire steg:

  • Steg 1: Underholdskostnaden – en standardsats for hva et barn i den aktuelle aldersgruppen koster per måned
  • Steg 2: Inntektsandelen – kostnaden deles etter hver forelders andel av samlet inntekt
  • Steg 3: Samværsfradraget – et fast månedlig fradrag etter samværsklasse 0 til 4
  • Steg 4: Bidragsevnen og 25-prosentgrensen – to tak som kan sette bidraget ned

Underholdskostnaden: hva barnet koster

Underholdskostnaden er en sjablong, ikke en gjennomgang av deres faktiske utgifter. Den settes sammen av forbruksutgifter etter barnets alder, boutgifter og eventuelle tilsynsutgifter til barnehage eller SFO, og så trekkes barnetrygden fra. Satsene bygger på referansebudsjetter for et rimelig forbruksnivå og oppdateres jevnlig; NAV publiserer gjeldende tall.

Alderen betyr mye. En tenåring koster vesentlig mer enn en treåring, og NAV skal av eget tiltak justere bidraget når barnet går over i ny aldersgruppe, jf. § 71 andre ledd. Du trenger altså ikke søke om endring fordi barnet har bursdag.

Inntektene som teller

Modellen bruker bruttoinntekten til hver av foreldrene: lønn, næringsinntekt og de fleste trygdeytelser, med tillegg for kapitalinntekter av noe størrelse. Nye partnere holdes helt utenfor. At den andre har fått en godt betalt samboer eller ektefelle, endrer ikke bidraget med én krone; det er foreldrene som er forsørgere etter barnelova § 66, ingen andre.

Ved offentlig fastsettelse plikter begge å opplyse om arbeid, utdanning, inntekt og formue, og NAV kan hente opplysninger direkte fra arbeidsgivere, skattemyndigheter og banker uten hinder av taushetsplikt, jf. § 70. Å «glemme» en inntekt fungerer dårlig i praksis.

Samværsfradraget: klasse 0 til 4

Samvær koster: mat, transport, en ekstra barneseng. Derfor får den bidragspliktige et fast månedlig fradrag som avhenger av barnets alder og av samværsklassen. Klassene bygger på gjennomsnittlig antall netter samvær per måned:

  • Klasse 0: ikke samvær, eller kun sporadisk kontakt – ingen fradrag
  • Klasse 1: 2–3 netter i måneden
  • Klasse 2: 4–8 netter i måneden, typisk annenhver helg
  • Klasse 3: 9–13 netter i måneden
  • Klasse 4: 14–15 netter i måneden, tett opp mot delt bosted

Bidragsevnen og 25-prosentgrensen

Etter § 71 skal bidraget aldri settes høyere enn at den bidragspliktige har igjen fastsatte midler til eget underhold. I bidragsevnevurderingen trekkes skatt, et sjablongbeløp til egen bolig og eget livsopphold, og midler til egne barn i husstanden. Er det ikke rom for fullt bidrag, settes bidraget ned; er evnen null, blir bidraget null.

I tillegg setter forskriften en øvre grense: samlet bidrag skal ikke overstige 25 prosent av bruttoinntekten per måned. Et eksempel: Stian tjener 312 000 kroner i året, 26 000 i måneden, og har to barn med to forskjellige mødre. Inntektsandelene isolert tilsier kanskje 3 500 kroner per barn, til sammen 7 000. 25-prosentgrensen kutter samlet bidrag til 6 500 kroner, og bidragsevnevurderingen kan trekke det lenger ned. Modellen skal ikke gjøre ham ute av stand til å forsørge seg selv.

Regneeksempel: Kari, Ola og Emma på 8

Kari tjener 550 000 kroner i året, Ola 480 000. Emma på åtte år bor fast hos Kari, og Ola har samvær annenhver helg pluss en ettermiddag med overnatting i uken, rundt sju netter i måneden. Det er samværsklasse 2.

Sett underholdskostnaden for Emmas aldersgruppe til 8 000 kroner i måneden etter fratrukket barnetrygd (illustrasjonstall; gjeldende satser ligger hos NAV). Samlet inntekt er 1 030 000 kroner, og Olas andel er 480 000 av dette, altså 47 prosent. Hans del av kostnaden blir 3 760 kroner. Trekker vi et samværsfradrag i klasse 2 på for eksempel 1 250 kroner, ender bidraget rundt 2 500 kroner i måneden. Med 480 000 i inntekt består Ola bidragsevnevurderingen med god margin.

Bytt inn deres egne tall i kalkulatoren over, og test gjerne hva som skjer hvis samværet øker til klasse 3. Det utgjør fort flere hundrelapper i måneden.

Privat avtale eller NAV-fastsettelse?

Barnelova § 70 legger rekkefølgen: foreldrene avtaler selv, og først når dere ikke blir enige, kan hver av dere kreve at NAV fastsetter bidraget. En privat avtale er gratis, kan settes til et rundt beløp begge lever greit med, og kan kombineres med at dere deler bestemte utgifter direkte. Bidraget er barnets rett, jf. § 67, så helt symbolske beløp bør dere styre unna.

NAV-fastsettelse koster et gebyr tilsvarende ett rettsgebyr for hver av foreldrene, og resultatet følger modellen fullt ut. Har dere allerede et løpende bidrag, endrer NAV det bare dersom ny beregning avviker mer enn 12 prosent fra det avtalte, jf. § 70. En liten skjevhet i egen favør overlever altså en runde hos NAV; en stor gjør det ikke.

Endring og indeksregulering

Alle faste bidrag indeksreguleres årlig etter konsumprisindeksen, jf. § 73, med virkning for terminer som forfaller i juni eller senere. Justeringen skjer automatisk, krever ingen søknad, og beløpet avrundes til nærmeste hele ti kroner.

Utover det kan et fastsatt bidrag kreves endret når særlige grunner taler for det, jf. § 74. Praktiske eksempler er varig inntektsendring, ny samværsordning eller at barnet flytter. Bidrag kan også fastsettes for opptil tre år tilbake i tid, men mer enn ett år bakover krever at parten hadde særlig grunn til å vente med kravet, jf. § 72.

Bidrag etter 18 år

Plikten løper til barnet fyller 18, jf. § 68. Går ungdommen fortsatt på skolegang som må regnes som vanlig, i praksis videregående, gir § 68 rett til bidrag så lenge skolegangen varer, og det skal settes en tidsgrense. Til annen videreutdanning kan foreldre pålegges tilskudd bare når det er rimelig etter barnets evner og mulighetene til å finansiere utdanningen på annen måte.

Etter fylte 18 er det ungdommen selv som inngår avtalen eller er part i NAV-saken, jf. § 70, ikke bostedsforelderen. Mange velger da å betale bidraget rett inn på ungdommens konto.

Delt bosted, forskudd og innkreving

Har dere avtalt delt bosted etter barnelova § 36, gjelder egne beregningsregler, jf. § 71. Begge regnes da for å dekke barnets kostnader løpende, og med noenlunde like inntekter blir bidraget lite eller null. Tjener den ene klart mest, kan det fortsatt bli et utjevnende bidrag.

Betales ikke bidraget, kan barnet ha rett til bidragsforskudd fra NAV, et behovsprøvd månedlig beløp som utbetales uavhengig av om den bidragspliktige gjør opp. Selve kravet er tvangsgrunnlag og kreves inn av innkrevingsmyndighetene med trekk i lønn og trygd. Uteblitt betaling forsvinner ikke; gjelden består til den er betalt eller ettergitt etter § 74.

Hva sier loven?

Lovtekstene er hentet fra Roborett sitt lovkorpus og verifisert mot gjeldende lovtekst 23. juli 2026. Kilde: Lovdata.

Barnelova – bl § 66 – Foreldra sin skyldnad til å fostre barnet.

Foreldra skal bere utgiftene til forsyting og til utdanning av barnet etter evne og givnad og etter dei økonomiske kåra til foreldra, når barnet sjølv ikkje har midlar til det. Innbyrdes har begge foreldre skyldnad til å skyte til det som trengst etter evne. Reglane om fostringsplikt for foreldra etter dette kapitlet gjeld tilsvarande for andre som har fått foreldreansvaret etter at begge foreldra er døde. Endra med lov 20 juni 2003 nr. 40 (ikr. 1 apr 2004 iflg. res. 20 juni 2003 nr. 728), tidlegare § 51.

Les hos Lovdata

Barnelova – bl § 67 – Fostringstilskot.

Der ein eller begge foreldra ikkje bur saman med barnet, skal vedkomande betale faste pengetilskot til forsyting og utdanning. Også foreldre som bur saman med barnet, kan påleggjast å yte pengetilskot når dei forsømer fostringsplikta si etter § 66. Ingen kan gje avkall på den retten barnet har etter dette stykket. Til særlege utlegg så lenge underhaldsplikta varer, kan foreldra påleggjast å yte særtilskot. Det er eit vilkår at utlegga er rimelege og naudsynte og ikkje går inn under dei utgiftene som det løpande fostringstilskotet skal dekke. Krav om særtilskot må setjast fram innan eit år etter at dei særlege utlegga kom på. Departementet kan ved forskrift gje utfyllande reglar om særtilskot. Det er barnet som har rett til tilskotet. Når ikkje noko anna er fastsett, skal det betalast på forskot for kvar månad til den barnet bur saman med fast. Tilskotet skal betalast frå og med den kalendermånaden kravet oppstår og ut den kalendermånaden vilkåra for tilskot fell bort. Endra med lover 17 feb 1989 nr. 2, 19 juni 1992 nr. 63, 15 juni 2001 nr. 37 (ikr. 1 okt 2003 iflg. res. 31 jan 2003 nr. 78), 20 juni 2003 nr. 40 (ikr. 1 apr 2004 iflg. res. 20 juni 2003 nr. 728), tidlegare § 52.

Les hos Lovdata

Barnelova – bl § 71 – Offentleg utmåling av fostringstilskot

Tilskotsfuten skal fastsetje tilskotet slik at fastsette utlegg til forsyting av barnet etter barnet sin alder (underhaldskostnadene) vert delte mellom foreldra etter storleiken på inntekta deira. Tilskotet skal likevel ikkje fastsetjast til eit høgare tilskot enn at tilskotspliktige har att fastsette midlar til eige underhald mv. (bidragsevnevurderinga). Tilskotet skal som hovudregel reduserast for munnleg eller skriftleg avtalt eller offentleg fastsett samvær. Har foreldra avtala delt bustad etter lova § 36, gjeld særskilte reglar. Tilskotsfuten skal av eige tiltak regulere fostringstilskotet når barnet går over til ei ny aldersgruppe om ikkje anna er fastsett i forskrift etter tredje ledd. Departementet kan ved forskrift gje utfyllande reglar om utmåling av fostringstilskot etter lova her. Føyd til med lov 15 juni 2001 nr. 37 (ikr. 1 okt 2003 iflg. res. 31 jan 2003 nr. 78), endra med lover 20 juni 2003 nr. 40 (ikr. 1 apr 2004 iflg. res. 20 juni 2003 nr. 728, tidlegare § 54a), 12 des 2008 nr. 85 (ikr. 1 jan 2009 iflg. res. 12 des 2008 nr. 1354).

Les hos Lovdata

Ofte stilte spørsmål

Hvor mye er barnebidraget for ett barn?

Det finnes ingen fast sats; alt avhenger av barnets alder, begge foreldres inntekt og samværet. For vanlige lønnsinntekter lander bidraget ofte mellom 2 000 og 6 000 kroner i måneden per barn. Kalkulatoren over gir deg et anslag på under minuttet.

Teller min nye samboers eller ektefelles inntekt med?

Nei. Forsørgingsplikten etter barnelova § 66 ligger hos foreldrene alene, og modellen regner bare med deres inntekter. En ny partner med høy lønn påvirker verken det du betaler eller det du mottar.

Hva dekker barnebidraget, og hva kommer i tillegg?

Bidraget skal dekke de løpende kostnadene: mat, klær, bolig og fritid. Store enkeltutgifter som konfirmasjon, briller eller tannregulering kan kreves dekket som særtilskudd etter barnelova § 67 når utgiften er rimelig og nødvendig. Kravet må settes frem innen ett år etter at utgiften oppsto.

Må vi bruke NAV?

Nei. Dere kan avtale bidraget fritt, gratis og uten skjema. NAV kobles inn når en av dere krever fastsettelse, mot et gebyr på ett rettsgebyr for hver, og da følger beløpet kostnadsmodellen fullt ut.

Betales det bidrag etter at barnet har fylt 18?

Ja, hvis ungdommen fortsatt går på vanlig skolegang som videregående; da gir barnelova § 68 rett til bidrag så lenge skolegangen varer, med en fastsatt tidsgrense. Etter fylte 18 er det ungdommen selv som er part i saken.

Er det barnebidrag ved delt bosted?

Ofte ikke. Ved avtalt delt bosted etter barnelova § 36 gjelder egne beregningsregler, og med noenlunde like inntekter går bidraget mot null. Ved stor inntektsforskjell kan den som tjener mest, likevel måtte betale et utjevnende beløp.

Får jeg lavere bidrag på grunn av feriesamvær?

Samværsfradraget bygger på gjennomsnittlig antall netter per måned over året, og avtalt feriesamvær teller med i det snittet. Ekstra ferieuker utenom avtalen gir ikke automatisk fradrag. Vil du ha uttelling for sommerukene, bør de inn i samværsavtalen.

Hva skjer hvis bidraget ikke betales?

Bidrag fastsatt av NAV, og private avtaler som er sendt til innkreving, kreves inn med tvang gjennom trekk i lønn og trygd. Barnet kan samtidig ha rett til bidragsforskudd fra NAV, slik at pengene kommer selv om betaleren svikter. Gjelden består til den er gjort opp.

Kan jeg kreve bidrag for tiden som har gått?

Ja, bidrag kan fastsettes for opptil tre år bakover fra kravet ble satt frem, jf. barnelova § 72. Skal det fastsettes for mer enn ett år tilbake, må du ha hatt særlig grunn til å vente. Ikke utsett kravet.

Hvordan endrer jeg et bidrag som allerede løper?

Aldersjusteringen skjer automatisk, og alle faste bidrag indeksreguleres fra juni etter konsumprisindeksen, jf. barnelova § 73. Utover det kan NAV endre et fastsatt bidrag ved særlige grunner etter § 74, typisk varig inntektsendring eller ny samværsordning. Løpende avtalte bidrag endres bare hvis ny beregning avviker mer enn 12 prosent.

Vil du ha et dokument tilpasset din situasjon?

Malen over dekker det vanligste. Med en Roborett-konto kan du få dokumenter tilpasset akkurat din situasjon — og svar på spørsmålene rundt, med henvisning til loven.

Les også

Innholdet på denne siden er generell juridisk informasjon, ikke juridisk rådgivning for din konkrete sak. Publisert 23. juli 2026, sist oppdatert 23. juli 2026.