Feriepengekalkulator
Feriepenger er ikke en gave fra arbeidsgiver, men lønn du allerede har tjent opp. Ferieloven § 10 gir deg minst 10,2 prosent av alt arbeidsvederlag som ble utbetalt i fjor. Har du avtalefestet fem ukers ferie, er satsen normalt 12 prosent, og fra det ferieåret du fyller 60, kommer et tillegg på 2,3 prosentpoeng.
Skriv inn fjorårets lønn og velg sats, så regner kalkulatoren ut beløpet. Nedenfor får du reglene forklart: hva som inngår i grunnlaget, når pengene kommer, hvorfor junitrekket ser rart ut på lønnsslippen, og hva som gjelder ved sykdom, jobbytte og oppsigelse.
Fyll inn feriepengegrunnlaget, så beregnes feriepengene her.
Grunnlaget finner du i sammenstillingen fra arbeidsgiver eller på lønnsslippen for desember. Sjekk arbeidsavtalen eller tariffavtalen for hvilken sats som gjelder deg.
Feriepengegrunnlaget: dette teller med
Grunnlaget er alt arbeidsvederlag som ble utbetalt i opptjeningsåret, altså kalenderåret før ferien, jf. ferieloven § 10 nr. 1. Fastlønn, timelønn, overtid, bonus, provisjon og skift- og ulempetillegg inngår. Sykepenger som arbeidsgiver betalte i arbeidsgiverperioden teller også med, og det samme gjør omsorgspenger for inntil ti dager betalt av arbeidsgiver ved barns sykdom, jf. § 10 nr. 4.
Utbetalingstidspunktet styrer. En bonus opptjent i 2024, men utbetalt i februar 2025, hører til grunnlaget for 2025 og gir feriepenger i 2026. Selve tallet finner du nederst på lønnsslippen for desember eller i den årlige sammenstillingen fra arbeidsgiver; kalkulatoren trenger bare dette ene beløpet. Dette holdes utenfor grunnlaget:
- Feriepenger som ble utbetalt i opptjeningsåret
- Utgiftsdekning som bilgodtgjørelse, kost og losji
- Andel av nettoutbytte og fast godtgjørelse som opptjenes og utbetales uavhengig av ferien
- Naturalytelser som fri bil og telefon. Verdien av kost du mottar som del av lønnen regnes derimot med
Satsene: derfor er 12 prosent det vanlige
Lovens sats er 10,2 prosent, jf. § 10 nr. 2, og den hører sammen med lovens ferielengde på 25 virkedager, som er fire uker og én dag, jf. § 5 nr. 1. Den femte ferieuken står ikke i ferieloven. Den er avtalefestet gjennom tariffavtale eller den enkelte arbeidsavtalen, og da forhøyes satsen normalt til 12 prosent for at pengene skal dekke den lengre ferien.
Sjekk arbeidsavtalen din. Står det fem uker ferie uten at noen sats er nevnt, følger 12 prosent som regel av tariffavtalen virksomheten er bundet av. Prosentsatsen gjelder for øvrig likt for heltid, deltid og timelønte: jobber du 40 prosent, får du samme sats av et mindre grunnlag, og noe krav om full stilling finnes ikke.
Over 60 år: høyere sats, men med tak
Arbeidstakere som fyller 60 i løpet av ferieåret, får en ekstra ferieuke på seks virkedager, jf. § 5 nr. 2, og prosentsatsen forhøyes med 2,3 prosentpoeng, jf. § 10 nr. 3. Satsen blir dermed 12,5 prosent med lovens ferie og 14,3 prosent med avtalefestet fem uker.
Tillegget beregnes ikke av den delen av grunnlaget som overstiger seks ganger folketrygdens grunnbeløp. Loven bruker grunnbeløpet per 31. desember i opptjeningsåret; for opptjeningsåret 2025 er G 130 160 kroner, så taket er 780 960 kroner. Taket rammer bare selve tillegget på 2,3 prosentpoeng. Grunnsatsen på 10,2 eller 12 prosent beregnes alltid av hele grunnlaget, uansett hvor høyt det er.
To regneeksempler
Kari tjente 548 000 kroner i 2025, alt ordinært arbeidsvederlag. Hun har avtalefestet fem ukers ferie og dermed 12 prosent: 548 000 kroner ganger 0,12 gir 65 760 kroner i feriepenger i 2026. Med lovens minimum på 10,2 prosent ville hun fått 55 896 kroner.
Per er 62 år og tjente 900 000 kroner i 2025, også han med avtalefestet fem uker. Grunnsatsen på 12 prosent regnes av hele beløpet og gir 108 000 kroner. Alderstillegget på 2,3 prosent regnes bare av grunnlaget opp til 780 960 kroner og gir 17 962 kroner. Til sammen 125 962 kroner.
Utbetaling: lovens regel og junipraksisen
Hovedregelen står i § 11 nr. 1: feriepengene utbetales siste vanlige lønningsdag før ferien, og du kan kreve dem senest én uke før ferien tar til. Noen «feriepengemåned» finnes altså ikke i loven.
I praksis samler de fleste arbeidsgivere alt i juni. Da utbetales hele fjorårets opptjening i én omgang, samtidig som det trekkes lønn for alle feriedagene du skal ta gjennom året. Ordningen bygger på tariffavtale eller praksis på arbeidsplassen og er den normale løsningen i norsk arbeidsliv.
Derfor er junitrekket større enn en månedslønn
Mange stusser over lønnsslippen i juni. Forklaringen er at fem uker ferie tilsvarer mer lønn enn én måned. Når arbeidsgiver trekker for hele ferien i juni, blir trekket derfor litt større enn månedslønnen, typisk månedslønnen pluss verdien av noen få arbeidsdager. Til gjengjeld får du full lønn i alle de andre månedene, også når du faktisk er på ferie.
Juniutbetalingen blir dermed: vanlig månedslønn, minus trekk for hele ferien, pluss alle feriepengene. Et eksempel: med 46 000 kroner i månedslønn og 66 000 kroner i feriepenger trekkes gjerne rundt 53 000 kroner for fem ukers ferie, og junislippen ender på omtrent 59 000 kroner brutto, uten skattetrekk. For de fleste med 12 prosent og jevn lønn ligger juni godt over en vanlig månedslønn.
Skatt: trekkfritt er ikke skattefritt
Feriepenger er skattepliktig inntekt på linje med lønn. Det spesielle er trekket: arbeidsgiver foretar ikke forskuddstrekk når feriepengene utbetales i ferieåret. Skattekortet er i stedet innrettet slik at det trekkes noe mer av de vanlige lønnsutbetalingene resten av året.
Utbetales feriepengene samme år som de opptjenes, typisk i et sluttoppgjør når du bytter jobb, trekkes det derimot skatt på vanlig måte. Totalskatten for året blir den samme uansett; det er bare fordelingen av trekket som varierer.
Feriepenger fra NAV: sykdom og foreldrepermisjon
Blir du sykmeldt, betaler arbeidsgiver de første 16 kalenderdagene, og disse sykepengene inngår i feriepengegrunnlaget, jf. § 10 nr. 4. Deretter overtar NAV, og da gjelder folketrygdlovens regler: NAV betaler feriepenger med 10,2 prosent av sykepengene for de første 48 sykepengedagene i opptjeningsåret.
For foreldrepenger gir NAV feriepenger av de første tolv ukene ved full sats, femten uker ved 80 prosent dekning. Feriepenger fra trygden utbetales i annen halvdel av mai året etter opptjeningsåret, jf. § 11 nr. 8. NAV beregner av det som faktisk ble utbetalt derfra, ikke av lønnen du hadde før fraværet. Satsene følger folketrygdloven, ikke ferieloven, så sjekk nav.no for din situasjon, særlig hvis arbeidsgiver forskutterer ytelsene.
Ny i jobben: rett til fri, men ikke til penger
Retten til ferie og retten til feriepenger er to forskjellige ting. Begynner du i ny jobb senest 30. september, har du rett til full feriefritid samme år; begynner du senere, har du rett til seks virkedager, jf. § 5 nr. 3. Tiltrådte du senest 15. august, kan du også kreve hovedferien på 18 virkedager sammenhengende i perioden 1. juni til 30. september, jf. § 7 nr. 1. Feriepengene fra den nye arbeidsgiveren opptjenes derimot først til året etter.
Uten opptjening ville ferien blitt ulønnet fri. Derfor gir § 5 nr. 5 deg rett til å motsette deg ferieavvikling i den utstrekning feriepengene ikke dekker lønnsbortfallet. Unntaket er fellesferie: stenger virksomheten driften, kan alle som berøres pålegges ferie samtidig. Feriepengene fra forrige arbeidsgiver fikk du normalt i sluttoppgjøret, så pengene til årets ferie har du gjerne allerede fått.
Oppsigelse og sluttoppgjør
Når arbeidsforholdet opphører, skal alle opptjente feriepenger utbetales siste vanlige lønningsdag før fratreden, jf. § 11 nr. 3. Det gjelder både resten av fjorårets opptjening og alt du har tjent opp i inneværende år. Beløp som ikke lar seg beregne innen da, for eksempel provisjon, tas med i det avsluttende lønnsoppgjøret.
Siden årets opptjening da utbetales i opptjeningsåret, trekkes det skatt av denne delen. Arbeidsgiver plikter også å opplyse hvordan feriepengene er regnet ut; utbetalingsmåte og adgangen til trekk følger arbeidsmiljølovens regler om lønnsutbetaling, jf. § 11 nr. 7. Om selve ferien i oppsigelsestiden: etter oppsigelse fra arbeidsgiver kan ferie bare legges til oppsigelsestiden med ditt samtykke, med mindre oppsigelsesfristen er tre måneder eller lengre, jf. § 8 nr. 1.
Overføring av ferie: pengene følger dagene
Du kan avtale skriftlig å overføre inntil tolv virkedager ferie til neste ferieår, og tilsvarende ta inntil tolv virkedager forskuddsferie, jf. § 7 nr. 3. Feriepengene for overførte dager utbetales først når ferien faktisk tas, jf. § 11 nr. 2.
Blir du helt arbeidsufør før ferien, kan du kreve den utsatt til senere i ferieåret. Kravet må dokumenteres med legeerklæring og settes frem senest siste arbeidsdag før ferien, jf. § 9 nr. 1. Og unnlater arbeidsgiver å gi deg ferie eller feriepenger etter loven, kan du kreve erstatning etter § 14, både for økonomisk tap og en rimelig erstatning for velferdstap.
Hva sier loven?
Lovtekstene er hentet fra Roborett sitt lovkorpus og verifisert mot gjeldende lovtekst 23. juli 2026. Kilde: Lovdata.
Ferieloven – feriel § 10 – Beregning av feriepenger
(1) (Feriepengegrunnlaget)Feriepenger fra arbeidsgiver beregnes på grunnlag av arbeidsvederlag som er utbetalt i opptjeningsåret. Som arbeidsvederlag regnes ikke utbetalinger som gjelder dekning av utgifter til bilhold, kost, losji o l. Følgende ytelser inngår ikke i feriepengegrunnlaget: a. feriepenger etter loven her som er utbetalt i opptjeningsåret, b. andel av nettoutbytte, c. fast godtgjøring som opptjenes og utbetales uavhengig av fravær på ferie eller d. verdien av varer, tjenester eller andre fordeler som ikke er pengeytelser. Verdien av hel eller delvis kost som mottas som del av arbeidsvederlaget skal likevel tas med i feriepengegrunnlaget. Feriepengegrunnlaget skal fremgå av sammenstilling som sendes arbeidstaker etter skatteforvaltningsforskriften § 7-12-2 andre ledd. (2) (Den alminnelige prosentsats)Arbeidstaker har rett til feriepenger fra arbeidsgiver med 10,2 prosent av feriepengegrunnlaget (jf nr. 1). (3) (Forhøyet prosentsats for arbeidstakere over 60 år)For arbeidstaker over 60 år med rett til ekstraferie etter § 5 nr. 2 forhøyes prosentsatsen med 2,3 prosentpoeng. Feriepenger etter første ledd ytes ikke for den del av feriepengegrunnlaget som overstiger 6 ganger folketrygdens grunnbeløp. Ved beregningen skal det regnes med det grunnbeløp som gjaldt 31. desember i opptjeningsåret. Fratrer arbeidstaker i opptjeningsåret, skal det regnes med det grunnbeløp som gjaldt på fratredelsestidspunktet. (4) (Opptjening av feriepenger under sykdom, foreldrepermisjon mv.)Som arbeidsvederlag etter nr. 1 regnes også sykepenger utbetalt av arbeidsgiver i arbeidsgiverperioder. Tilsvarende gjelder omsorgspenger for inntil 10 dager som er betalt av arbeidsgiver ved barns eller barnepassers sykdom, jf. folketrygdloven kapittel 9. Trygden betaler feriepenger av: a. sykepenger utbetalt av folketrygden for inntil 48 dager hvert opptjeningsår, jf. folketrygdloven § 8-33. I tillegg betaler trygden feriepenger av sykepenger som arbeidsgiver får refundert fra trygden for arbeidstakere som er unntatt fra reglene om arbeidsgiverperioden etter folketrygdloven § 8-20 eller av omsorgspenger ved barns eller barnepassers sykdom ut over 10 dager etter folketrygdloven § 9-8, jf. § 9-9. Trygden betaler også feriepenger for inntil 12 uker (60 sykepengedager) av opplæringspenger og pleiepenger ved barns sykdom etter folketrygdloven § 9-17 b. svangerskapspenger for arbeidstakere for inntil 64 dager av stønadsperioden jf. folketrygdloven § 14-4. c. foreldrepenger til arbeidstakere for inntil 12 uker med full sats eller for inntil 15 uker med 80 prosent av full sats jf. folketrygdloven § 14-8. (5) (Opptjening av feriepenger under militær og sivil plikttjeneste)Arbeidstaker som har arbeidet minst 3 måneder hos en arbeidsgiver, opptjener feriepenger hos denne under ulønnet fravær på grunn av: a. pliktig militærtjeneste i henhold til forsvarsloven, b. pliktig tjeneste i Sivilforsvaret eller Heimevernet i opptil 3 måneder til sammen hvert opptjeningsår. Feriepengene utregnes på grunnlag av det sykepengegrunnlag arbeidstakeren har etter folketrygdloven §§ 8-28 til 8-30 den dag permisjonen tar til. Arbeidstaker som ikke har vært i arbeid i virksomheten etter fraværet kan ikke kreve feriepenger etter første ledd, med mindre uteblivelsen skyldes arbeidsgivers oppsigelse eller helsemessige forhold. (6) (Fravikelighet)Reglene i denne paragraf om beregning av feriepenger fra arbeidsgiver, kan fravikes ved tariffavtale.
Les hos Lovdata
Ferieloven – feriel § 11 – Utbetaling av feriepenger
(1) (Alminnelige regler)Feriepenger som er opptjent hos arbeidsgiver det foregående opptjeningsår, utbetales siste vanlige lønningsdag før ferien. Arbeidstaker kan likevel kreve at feriepengene utbetales senest 1 uke før ferien tar til. Deles ferien, skal feriepengene fordeles tilsvarende. Den del av feriepengene som overstiger lønn for vanlig arbeidstid i ferien, kan likevel utbetales i forbindelse med avvikling av hovedferie eller sammen med lønn for juni måned. (2) (Feriepenger for ikke avviklet ferie)Er feriefritid overført til et påfølgende ferieår, utbetales feriepengene for den overførte del først når ferien tas, jf bestemmelsene i nr. 1. (3) (Utbetaling ved opphør av arbeidsforhold)Opphører arbeidsforholdet, skal alle opptjente feriepenger utbetales siste vanlige lønningsdag før fratreden. Den del av feriepengene som ikke lar seg beregne innen dette tidspunkt, kan utbetales i forbindelse med det avsluttende lønnsoppgjør. I utbetalingen kan det gjøres fradrag med et beløp som utgjør 1,4 prosent av det feriepengegrunnlag som er opptjent hos vedkommende arbeidsgiver i det forkortede opptjeningsår 1 mai – 31 desember 1988. (4) (Utbetaling ved arbeidskamp)Arbeidstakers fratreden i forbindelse med lovlig arbeidskamp (streik eller lockout) utløser ikke betalingsplikt etter nr. 3 ovenfor. Arbeidstaker som har fratrådt i forbindelse med lovlig arbeidskamp, skal ha utbetalt feriepenger for ferie som allerede er fastsatt, eller som senere fastsettes, i samsvar med bestemmelsene i nr. 1. (5) (Utbetaling ved dødsfall)Dør arbeidstakeren, skal alle opptjente feriepenger utbetales til boet sammen med det avsluttende lønnsoppgjør. Det kan gjøres fradrag i utbetaling etter reglene i nr. 3 andre ledd. (6) (Utbetaling fra solidaransvarlig etter allmenngjøringsloven, arbeidsmiljøloven og statsansatteloven)Der solidaransvarlig oppdragsgiver utbetaler arbeidsvederlag til arbeidstaker i medhold av allmenngjøringsloven § 13, utbetales feriepenger av arbeidsvederlaget samtidig. Det samme gjelder der solidaransvarlig innleier utbetaler arbeidsvederlag til innleid arbeidstaker i medhold av arbeidsmiljøloven § 14-12 c og statsansatteloven § 11 sjette ledd. (7) (Utbetalingsmåte, trekk i feriepenger mv)Utbetalingsmåten, adgangen til å foreta trekk i feriepenger og plikten til å gi opplysninger om hvordan feriepengene er regnet ut, reguleres av arbeidsmiljøloven § 14-15. (8) (Utbetaling fra trygden)Feriepenger fra trygden etter § 10 nr. 4 annet ledd utbetales uten hensyn til reglene foran i annen halvdel av mai måned året etter opptjeningsåret, jf. folketrygdloven § 22-10 femte ledd. (9) (Fravikelighet)Reglene i nr. 1 – 5 kan fravikes ved tariffavtale.
Les hos Lovdata
Ferieloven – feriel § 5 – Feriefritidens lengde
(1) (Den alminnelige feriefritid)Arbeidsgiver plikter å sørge for at arbeidstaker gis feriefritid på 25 virkedager hvert ferieår. Arbeidstaker plikter å avvikle feriefritiden hvert år, jf. likevel denne paragraf nr. 5, § 7 nr. 3 første ledd og § 9 nr. 1 og 2. Som virkedager regnes alle dager som ikke er søndager eller lovbestemte helge- eller høytidsdager. Virkedager i ferien som etter arbeidstidsordningen likevel ville vært fridager for vedkommende arbeidstaker, regnes som feriefritid og går til fradrag i dagtallet etter første punktum, samt nr. 2 og 3. (2) (Ekstraferie for arbeidstakere over 60 år)Arbeidstaker som fyller 60 år i løpet av ferieåret, skal gis ekstraferie på 6 virkedager. Deles ekstraferien, kan arbeidstaker bare kreve å få fri så mange arbeidsdager som vedkommende normalt har i løpet av en uke. (3) (Feriens lengde ved ansettelse i ferieåret)Arbeidstaker som tiltrer senest 30 september i ferieåret, har rett til full feriefritid, jfr likevel § 7 nr. 1. Arbeidstaker som tiltrer etter dette tidspunkt, har rett til feriefritid på 6 virkedager. Arbeidstaker kan bare kreve feriefritid etter forrige ledd i den utstrekning det godtgjøres at full ferie ikke allerede er avviklet hos annen arbeidsgiver tidligere i ferieåret. (4) (Tilleggsfritid ved søndags- og skiftarbeid, uregelmessig arbeidstid mv)Arbeidstaker som arbeider på søndager kan kreve å få arbeidsfri enten på søndag som faller umiddelbart før ferien, eller på søndag umiddelbart etter. Dette gjelder likevel bare ved avvikling av ferieperiode som omfatter minst 6 virkedager. Arbeidstaker kan kreve at tiden fra arbeidets avslutning før ferien til det påbegynnes etter ferien skal utgjøre til sammen minst 16 timer i tillegg til feriefritiden etter bestemmelsene ovenfor. Dette gjelder likevel bare ved avvikling av ferieperiode som omfatter minst 18 virkedager. (5) (Arbeidstaker uten full opptjening)Arbeidstaker kan kreve å få feriefritid etter bestemmelsene ovenfor uavhengig av opptjeningen av feriepenger. Arbeidstaker kan motsette seg avvikling av feriefritid og eventuell tilleggsfritid i den utstrekning feriepengene ikke dekker lønnsbortfallet under feriefraværet. Hvis en virksomhet innstiller driften helt eller delvis i forbindelse med ferieavvikling, kan likevel alle arbeidstakere som berøres av stansen pålegges å avvikle ferie og eventuell tilleggsfritid av samme lengde. (6) (Fravikelighet)Bestemmelsene i nr. 4 annet ledd kan fravikes ved tariffavtale.
Les hos Lovdata
Ofte stilte spørsmål
Hvor mange prosent er feriepengene?
Lovens minstesats er 10,2 prosent av fjorårets arbeidsvederlag, jf. ferieloven § 10. Med avtalefestet fem ukers ferie er satsen normalt 12 prosent. Fra det ferieåret du fyller 60, legges 2,3 prosentpoeng til, men bare for grunnlag opp til 6 G.
Når utbetales feriepengene?
Lovens hovedregel er siste vanlige lønningsdag før ferien, og du kan kreve pengene senest én uke før ferien tar til, jf. § 11. De fleste arbeidsgivere utbetaler i stedet alt i juni og trekker samtidig lønn for hele årets ferie.
Er det skatt på feriepenger?
Ja, feriepenger er skattepliktig inntekt. Det trekkes likevel ikke forskuddsskatt når de utbetales i ferieåret; trekket er i stedet fordelt med noe høyere trekk på de vanlige lønnsutbetalingene. Utbetales de samme år som de opptjenes, for eksempel i et sluttoppgjør, trekkes skatt som vanlig.
Får jeg feriepenger av bonus, overtid og provisjon?
Ja. Alt arbeidsvederlag inngår i grunnlaget: fastlønn, timelønn, overtid, bonus, provisjon og skift- og ulempetillegg. Avgjørende er at beløpet ble utbetalt i opptjeningsåret.
Hva teller ikke med i feriepengegrunnlaget?
Feriepenger som ble utbetalt i fjor, utgiftsgodtgjørelser som kjøregodtgjørelse og diett, andel av nettoutbytte, fast godtgjørelse som løper uavhengig av ferien, og naturalytelser som fri bil og telefon. Verdien av kost du mottar som del av lønnen regnes derimot med.
Hva skjer med feriepengene når jeg bytter jobb?
Den gamle arbeidsgiveren utbetaler alle opptjente feriepenger i sluttoppgjøret, jf. § 11 nr. 3. Hos ny arbeidsgiver har du rett til ferie, men feriepengene derfra kommer først året etter. Pengene til årets ferie har du altså normalt allerede fått.
Får jeg feriepenger når jeg er sykmeldt?
Sykepenger som arbeidsgiver betaler de første 16 kalenderdagene, inngår i feriepengegrunnlaget, jf. § 10 nr. 4. Deretter betaler NAV feriepenger med 10,2 prosent av sykepengene for de første 48 sykepengedagene i opptjeningsåret, utbetalt i annen halvdel av mai året etter.
Får jeg feriepenger av foreldrepenger?
NAV betaler feriepenger av de første tolv ukene med foreldrepenger ved full sats, femten uker ved 80 prosent dekning. Satsene følger folketrygdloven, og pengene kommer i mai året etter opptjeningsåret. Forskutterer arbeidsgiver foreldrepengene, kan lønnsavtalen din gi en bedre ordning.
Kan jeg få feriepengene utbetalt uten å ta ferie?
Som hovedregel nei. Ferien skal avvikles, og feriepengene utbetales i forbindelse med den. Overføres ferie skriftlig til neste år, følger pengene med og utbetales når ferien tas, jf. § 11 nr. 2. Utbetaling av alt til gode skjer bare når arbeidsforholdet opphører.
Hvor mye ekstra får jeg i feriepenger etter fylte 60?
Satsen øker med 2,3 prosentpoeng fra det ferieåret du fyller 60, jf. § 10 nr. 3. Tillegget beregnes bare av grunnlag opp til 6 G, som er 780 960 kroner for opptjeningsåret 2025. Maksimalt utgjør tillegget dermed rundt 17 960 kroner.
Trenger du mer hjelp?
Still spørsmålet ditt gratis i chatten — Roborett svarer med henvisninger til norsk lov.
Les også
Innholdet på denne siden er generell juridisk informasjon, ikke juridisk rådgivning for din konkrete sak. Publisert 23. juli 2026, sist oppdatert 23. juli 2026.