Overtid: dette har du krav på
Overtid er arbeid ut over lovens grenser for alminnelig arbeidstid, og utløser et tillegg på minst 40 prosent som ikke kan avtales bort i ordinære stillinger, jf. arbeidsmiljøloven § 10-6 ellevte ledd. Likevel er ubetalt overtid et av de vanligste lovbruddene i norsk arbeidsliv.
Reglene er mer presise enn folk tror: overtid krever et særlig og tidsavgrenset behov, den er begrenset til 10 timer i uken og 200 timer i året uten utvidet avtale, og timene kan avspaseres mens tillegget alltid skal utbetales i penger. Denne guiden går gjennom hele § 10-6, unntaksstillingene i § 10-12, og fremgangsmåten når arbeidsgiver ikke betaler.
Overtid eller merarbeid? Skillet avgjør tillegget
Loven skiller mellom to situasjoner. Jobber du ut over det som er avtalt i kontrakten, men fortsatt innenfor lovens grense for alminnelig arbeidstid, er det merarbeid. Først når arbeidet passerer lovens grense, regnes det overskytende som overtidsarbeid, jf. § 10-6 andre ledd, og da utløses tillegget.
Skillet rammer særlig deltidsansatte. En ansatt i 60 prosent stilling som tar en ekstra full dag, utfører merarbeid uten lovfestet tillegg, helt til uken passerer 40 timer eller dagen passerer ni. Mange tariffavtaler er rausere og gir overtidsbetalt fra første time ut over avtalt arbeidstid, så sjekk alltid tariffavtalen før du regner.
Utgangspunktet: alminnelig arbeidstid etter § 10-4
Grensen for alminnelig arbeidstid er ni timer i løpet av 24 timer og 40 timer i løpet av sju dager, jf. § 10-4 første ledd. For døgnkontinuerlig skift, turnus og nattarbeid er ukegrensen 38 timer, og for helkontinuerlig skift og arbeid under jord 36 timer. Tariffavtaler opererer gjerne med 37,5 timers uke; tiden mellom 37,5 og 40 er da merarbeid etter loven, men ofte overtid etter avtalen.
Ved beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet skal som hovedregel minst 1/7 av vakten regnes med i den alminnelige arbeidstiden, jf. § 10-4 tredje ledd. En hjemmevakt på 21 timer spiser altså minst tre timer av ukens kvote, selv om telefonen aldri ringer.
Arbeidstiden kan også gjennomsnittsberegnes etter § 10-5: ved skriftlig avtale kan enkeltuker gjøres lengre mot tilsvarende kortere uker, så lenge snittet over inntil 52 uker holder seg innenfor § 10-4. Individuelt er taket ti timer i døgnet og 48 i uken; med tillitsvalgte i tariffbundet virksomhet 12,5 timer i døgnet og inntil 54 timer i enkeltuker. Innenfor en gyldig avtale er de lange dagene ikke overtid; det blir de først når avtalens egne grenser sprenges.
Vilkåret: særlig og tidsavgrenset behov
Overtid er ikke noe arbeidsgiver kan planlegge med som fast bemanning. Arbeid ut over avtalt arbeidstid må ikke gjennomføres uten at det foreligger et særlig og tidsavgrenset behov, jf. § 10-6 første ledd: sesongtopper, uforutsett fravær, en leveranse som må ut. En turnusplan som forutsetter overtid hver uke, er ulovlig i seg selv.
Før overtid iverksettes skal arbeidsgiver dessuten drøfte nødvendigheten med de tillitsvalgte dersom det er mulig, jf. tredje ledd. Drøftingsplikten brytes rutinemessig, og Arbeidstilsynet kan reagere med pålegg når overtiden i praksis er blitt en driftsform.
Grensene: 10 timer i uken, 25 på fire uker, 200 i året
Uten utvidet avtale kan overtiden ikke overstige ti timer i løpet av sju dager, 25 timer i fire sammenhengende uker og 200 timer innenfor 52 uker, jf. § 10-6 fjerde ledd. I tariffbundne virksomheter kan de tillitsvalgte skriftlig avtale inntil 20 timer i uken, 50 timer på fire uker og 300 timer i året, og Arbeidstilsynet kan i særlige tilfeller tillate 25 timer i uken innenfor 200 timer per 26 uker.
To skranker gjelder uansett: samlet arbeidstid kan ikke overstige 13 timer i døgnet eller 48 timer i uken i snitt, jf. åttende ledd, og overtid ut over lovens ordinære ramme kan bare pålegges ansatte som i det enkelte tilfellet har sagt seg villige, jf. sjuende ledd.
Tillegget: minst 40 prosent, og det kan ikke avtales bort
For overtidsarbeid skal det betales et tillegg til den lønnen du har for tilsvarende arbeid i alminnelig arbeidstid, og tillegget skal være minst 40 prosent, jf. § 10-6 ellevte ledd. Tjener du 250 kroner timen, er overtidstimen verdt minst 350 kroner. Regelen er ufravikelig i ordinære stillinger; en kontrakt som fastsetter null eller 20 prosent, er ugyldig på det punktet.
Klausulen «overtid er inkludert i fastlønnen» holder bare hvis lønnen faktisk identifiserer en kompensasjon for et realistisk anslått omfang, og timene holdes innenfor lovens grenser. En fastlønn som skal sluke ubegrenset overtid, er i realiteten en avtale om å arbeide gratis, og den står seg ikke.
Avspasering: timene ja, tillegget nei
Arbeidsgiver og arbeidstaker kan skriftlig avtale at overtidstimer helt eller delvis tas ut som arbeidsfri på et avtalt tidspunkt, jf. § 10-6 tolvte ledd. Byttet skjer time mot time: seks overtidstimer gir seks timer fri, ikke mer.
Selve tillegget på minst 40 prosent skal derimot alltid utbetales i penger. Avspaserer du seks timer med timelønn 250 kroner, skal det fortsatt stå 600 kroner i overtidstillegg på neste lønnsslipp. Ordninger der «alt tas ut i fritid» bryter loven, uansett hvor frivillige de fremstår.
Rett til å si nei: fritaket i tiende ledd
Arbeidsgiver kan pålegge overtid innenfor rammene, men ikke overfor alle og ikke alltid. Den som ber om det av helsemessige eller vektige sosiale grunner, skal fritas, jf. § 10-6 tiende ledd. Henting i barnehagen, omsorg for syke familiemedlemmer og egen helse er klassiske eksempler.
Plikten går lenger enn det: også uten slike grunner skal arbeidsgiver frita den som ber om det, når arbeidet uten skade kan utsettes eller utføres av andre. Et nei til overtid er altså langt oftere lovlig enn arbeidsgivere gir inntrykk av.
«Ledende» og «særlig uavhengig» stilling: unntaket som misbrukes
Arbeidstakere i ledende stilling og i særlig uavhengig stilling er unntatt fra arbeidstidskapittelet, jf. § 10-12 første og andre ledd, og har dermed ikke lovfestet krav på overtidstillegg. Unntaket er ment for dem som reelt styrer egen arbeidstid og prioriterer egne oppgaver: daglige ledere, avdelingsledere med budsjett- og personalansvar, spesialister med genuin autonomi.
Tittelen i kontrakten avgjør ingenting. En «seniorkonsulent i særlig uavhengig stilling» som får oppgavene dirigert av en prosjektleder og fører timer i et system arbeidsgiver kontrollerer, er ikke særlig uavhengig. Da gjelder kapittel 10 fullt ut, med krav på etterbetaling av tillegg for alt som var overtid.
Når tillegget ikke betales: slik går du frem
Start med dokumentasjonen. Arbeidsgiver plikter å ha en oversikt over hvor mye hver enkelt har arbeidet, tilgjengelig for Arbeidstilsynet og de tillitsvalgte, jf. § 10-7, men før i tillegg din egen timeliste med dato, klokkeslett og hva som ble gjort. Send deretter et skriftlig krav med beregningen: timer, timelønn, tillegg og sum.
Avvises kravet, er forliksrådet neste steg; gebyret er drøyt tusen kroner og advokat er unødvendig. Lønnskrav foreldes etter tre år, så vent aldri på «en god anledning». Arbeidstilsynet fører tilsyn med grensene og oversiktsplikten, men selve pengekravet må du drive inn selv.
To eksempler: Amir i varehandelen og Ingrid konsulenten
Amir jobber fulltid på lager med timelønn 230 kroner. I uken før varetelling blir det seks timer ekstra, et klart særlig og tidsavgrenset behov. Timene gir 1 380 kroner i ordinær lønn og 552 kroner i overtidstillegg. Han avtaler skriftlig å avspasere de seks timene i roligere uker; tillegget på 552 kroner utbetales likevel.
Ingrid er «seniorkonsulent i særlig uavhengig stilling» med 52 000 kroner i måneden, men prosjektlederen styrer både oppgaver og frister. Hun jobber jevnt 45 timer i uken, fem timer over lovens grense, rundt 225 overtidstimer i året og dermed også over 200-timersgrensen. Med timelønn rundt 320 kroner utgjør tillegget cirka 128 kroner per time, snaut 29 000 kroner i året. Hun krever etterbetaling for tre år, dokumentert med kalenderen og timeføringssystemet, og varsler forliksrådet ved avslag.
Hva sier loven?
Lovtekstene er hentet fra Roborett sitt lovkorpus og verifisert mot gjeldende lovtekst 23. juli 2026. Kilde: Lovdata.
Arbeidsmiljøloven – aml § 10-6 – Overtid
(1) Arbeid utover avtalt arbeidstid må ikke gjennomføres uten at det foreligger et særlig og tidsavgrenset behov for det. (2) Varer arbeidet for noen arbeidstaker ut over lovens grense for den alminnelige arbeidstid regnes det overskytende som overtidsarbeid. (3) Før arbeid som nevnt i denne paragraf iverksettes skal arbeidsgiver, dersom det er mulig, drøfte nødvendigheten av det med arbeidstakernes tillitsvalgte. (4) Overtidsarbeidet må ikke overstige ti timer i løpet av sju dager, 25 timer i fire sammenhengende uker og 200 timer innenfor en periode på 52 uker. (5) Arbeidsgiver og arbeidstakernes tillitsvalgte i virksomhet som er bundet av tariffavtale, kan skriftlig avtale overtidsarbeid inntil 20 timer i løpet av sju dager, men slik at samlet overtidsarbeid ikke overstiger 50 timer i fire sammenhengende uker. Overtidsarbeidet må ikke overstige 300 timer innenfor en periode på 52 uker. (6) Arbeidstilsynet kan etter søknad i særlige tilfeller tillate samlet overtidsarbeid inntil 25 timer i løpet av sju dager og 200 timer i løpet av en periode på 26 uker. Referat fra drøftingene, jf. tredje ledd, skal vedlegges søknaden. Fremmer virksomheten søknad om overtid innenfor rammen i femte ledd, skal årsaken til at saken ikke er løst ved avtale med de tillitsvalgte alltid oppgis. Arbeidstilsynet skal ved sin avgjørelse legge særlig vekt på hensynet til arbeidstakernes helse og velferd. (7) Overtidsarbeid utover rammen i fjerde ledd kan bare pålegges arbeidstakere som i det enkelte tilfellet har sagt seg villig til det. (8) Samlet arbeidstid må ikke overstige 13 timer i løpet av 24 timer eller 48 timer i løpet av sju dager. Grensen på 48 timer i løpet av sju dager kan gjennomsnittsberegnes over en periode på åtte uker, likevel slik at den samlede arbeidstiden etter § 10-5 andre ledd og § 10-6 femte ledd ikke overstiger 69 timer i noen enkelt uke. (9) Arbeidsgiver og arbeidstakernes tillitsvalgte i virksomhet som er bundet av tariffavtale, kan skriftlig avtale unntak fra grensen på 13 timer i åttende ledd, men slik at den samlede arbeidstid ikke overstiger 16 timer i løpet av 24 timer. Arbeidstaker skal i så fall sikres tilsvarende kompenserende hvileperioder eller, der dette ikke er mulig, annet passende vern. (10) Arbeidstaker har rett til å bli fritatt fra å utføre arbeid utover avtalt arbeidstid når vedkommende av helsemessige eller vektige sosiale grunner ber om det. Arbeidsgiver plikter også ellers å frita arbeidstaker som ber om det, når arbeidet uten skade kan utsettes eller utføres av andre. (11) For overtidsarbeid skal det betales et tillegg til den lønn arbeidstakeren har for tilsvarende arbeid i den alminnelige arbeidstiden. Tillegget skal være minst 40 prosent. (12) Arbeidsgiver og arbeidstaker kan skriftlig avtale at overtidstimer helt eller delvis skal tas ut i form av arbeidsfri på et avtalt tidspunkt.
Les hos Lovdata
Ofte stilte spørsmål
Kan overtid avspaseres i stedet for å utbetales?
Timene kan avspaseres time mot time etter skriftlig avtale, jf. § 10-6 tolvte ledd, men selve overtidstillegget på minst 40 prosent skal alltid utbetales i penger. En ordning der alt tas ut i fritid, er ulovlig.
Har jeg krav på overtidsbetalt når jeg jobber deltid?
Ikke etter loven før du passerer grensene for alminnelig arbeidstid, normalt ni timer om dagen eller 40 timer i uken. Timene mellom avtalt stilling og lovens grense er merarbeid uten lovfestet tillegg, men mange tariffavtaler gir overtidsbetalt fra første time ut over avtalt tid.
Kan arbeidsgiver pålegge meg overtid?
Ja, innenfor lovens rammer og bare ved et særlig og tidsavgrenset behov. Du skal fritas hvis du ber om det av helsemessige eller vektige sosiale grunner, og ellers når arbeidet uten skade kan utsettes eller gjøres av andre, jf. § 10-6 tiende ledd. Overtid ut over lovens ordinære ramme krever samtykke i hvert enkelt tilfelle.
Er «overtid inkludert i fastlønnen» lovlig?
Bare hvis lønnen faktisk skiller ut en identifiserbar kompensasjon for et realistisk overtidsomfang, og grensene i § 10-6 overholdes. En fastlønn som skal dekke ubegrenset overtid, fjerner ikke kravet på minst 40 prosent tillegg.
Hvor mye overtid kan jeg maksimalt jobbe?
Ti timer i løpet av sju dager, 25 timer i fire sammenhengende uker og 200 timer per 52 uker, jf. § 10-6 fjerde ledd. Med tariffavtale kan rammen utvides til 20/50/300 timer, og Arbeidstilsynet kan tillate mer i særlige tilfeller. Samlet arbeidstid kan aldri overstige 13 timer i døgnet.
Gjelder overtidsreglene i ledende eller særlig uavhengig stilling?
Nei, disse er unntatt fra arbeidstidskapittelet etter § 10-12. Men realiteten avgjør, ikke tittelen: den som får oppgaver og frister styrt av andre, er ikke særlig uavhengig, og har da fullt krav på overtidstillegg med etterbetaling bakover i tid.
Hva teller som overtid ved gjennomsnittsberegning av arbeidstiden?
Ved skriftlig avtale om gjennomsnittsberegning etter § 10-5 kan enkeltuker være lengre uten at det er overtid, så lenge snittet holder seg innenfor § 10-4. Arbeid ut over grensene i selve avtalen, eller ut over ti timer i døgnet, regnes som overtid med tillegg.
Må arbeidsgiver registrere arbeidstiden min?
Ja. Det skal foreligge en oversikt som viser hvor mye den enkelte har arbeidet, og den skal være tilgjengelig for Arbeidstilsynet og de tillitsvalgte, jf. § 10-7. Mangler oversikten, styrker det din egen timeliste som bevis.
Hvor lenge kan jeg vente med å kreve etterbetaling?
Lønnskrav foreldes etter tre år fra forfall, så du kan kreve overtidstillegg tre år tilbake i tid. Vent likevel ikke: dokumentasjonen blir svakere for hver måned, og hver gammel lønning som passerer treårsgrensen, er tapt.
Hva gjør jeg når arbeidsgiver nekter å betale?
Send et skriftlig krav med timeliste og beregning. Får du avslag eller ikke svar, klager du inn saken for forliksrådet; det koster drøyt tusen kroner og krever ikke advokat. Arbeidstilsynet kan i tillegg varsles om brudd på grensene, men tilsynet inndriver ikke pengekravet ditt.
Trenger du mer hjelp?
Still spørsmålet ditt gratis i chatten — Roborett svarer med henvisninger til norsk lov.
Les også
Innholdet på denne siden er generell juridisk informasjon, ikke juridisk rådgivning for din konkrete sak. Publisert 23. juli 2026, sist oppdatert 23. juli 2026.