Gratis mal for timeliste
Arbeidsgiver skal ha oversikt over hvor mye de ansatte faktisk jobber. Timelisten er den enkleste måten å oppfylle plikten på, og den avgjør diskusjoner om overtid før de starter.
Plikten står i arbeidsmiljøloven § 10-7: det skal foreligge en oversikt som viser hvor mye den enkelte arbeidstaker har arbeidet, tilgjengelig for Arbeidstilsynet og de tillitsvalgte. Formen velger dere selv. En app, et regneark eller et ark på pauserommet oppfyller alle kravet, så lenge tallene faktisk føres.
Guiden under går gjennom plikten, grensene for overtid, skillet mot fleksitid og særlig uavhengige stillinger, og hvorfor timelisten ofte avgjør lønnstvister. Malen fyller du ut gratis lenger ned på siden.
TIMELISTE – UKE [ukenr] Ansatt: [navn] Bedrift: [bedrift] Mandag | Fra: ______ | Til: ______ | Pause: ____ | Timer: ____ | Overtid: ____ Tirsdag | Fra: ______ | Til: ______ | Pause: ____ | Timer: ____ | Overtid: ____ Onsdag | Fra: ______ | Til: ______ | Pause: ____ | Timer: ____ | Overtid: ____ Torsdag | Fra: ______ | Til: ______ | Pause: ____ | Timer: ____ | Overtid: ____ Fredag | Fra: ______ | Til: ______ | Pause: ____ | Timer: ____ | Overtid: ____ Lørdag | Fra: ______ | Til: ______ | Pause: ____ | Timer: ____ | Overtid: ____ Søndag | Fra: ______ | Til: ______ | Pause: ____ | Timer: ____ | Overtid: ____ Sum ordinære timer: ______ Sum overtid: ______ Overtid er arbeid ut over lovens grenser og godtgjøres med minst 40 prosent tillegg, jf. arbeidsmiljøloven § 10-6. Arbeidsgiver plikter å ha oversikt over arbeidstiden til de ansatte, jf. § 10-7. Dato/signatur ansatt: ______________ Attestert av leder: ______________ (23. juli 2026)
Plikten i § 10-7: alle timer skal kunne dokumenteres
Paragrafen er på to setninger og gjelder alle virksomheter med ansatte, uavhengig av bransje og størrelse. Oversikten skal vise faktisk arbeidet tid, ikke avtalt tid, og den skal kunne legges frem for Arbeidstilsynet og de tillitsvalgte på forespørsel. En turnusplan eller vaktliste er derfor ikke nok i seg selv: planen viser hva som var tenkt, ikke hva som skjedde.
Ansvaret ligger hos arbeidsgiver også når føringen delegeres til den enkelte. Lar du de ansatte registrere selv, må noen kontrollere og godkjenne, ellers har bedriften i realiteten ingen oversikt, bare en samling påstander.
EU-domstolen og kravet til tidsregistrering
I CCOO-dommen fra 14. mai 2019 (sak C-55/18) kom EU-domstolen til at arbeidsgivere etter arbeidstidsdirektivet må ha et objektivt, pålitelig og tilgjengelig system som måler den daglige arbeidstiden til hver enkelt arbeidstaker. Direktivet gjelder Norge gjennom EØS-avtalen, men hvor langt dommen rekker i norsk rett, er fortsatt diskutert: § 10-7 krever allerede en oversikt, uten å angi noe bestemt system, og norske domstoler har ennå ikke avklart om bestemmelsen må tolkes like strengt som dommen kan tilsi.
Det praktiske rådet er uansett det samme: registrer start, slutt og pauser løpende, ikke som en rekonstruksjon i etterkant. Et system som oppfyller CCOO-kravene, oppfyller også § 10-7, og debatten om rekkevidde blir da uinteressant for din bedrift.
Hva timelisten bør inneholde
En timeliste som skal gjøre jobben i en tvist, trenger mer enn et timetall per uke. Ta med:
- Dato og ukedag
- Faktisk starttid og sluttid, ikke bare avtalt vakt
- Pauser, med lengde
- Sum ordinære timer, merarbeid og overtidstimer, hver for seg
- Avspasering: opptjent og uttatt
- Den ansattes bekreftelse og leders godkjenning, med dato
Overtid, merarbeid og fleksitid: tre forskjellige ting
Overtid i lovens forstand er arbeid utover lovens grense for alminnelig arbeidstid, som hovedregel ni timer i døgnet og 40 timer i uken. Jobber en ansatt med avtalt 37,5-timers uke 39 timer, er de siste halvannen timene merarbeid: de betales med vanlig lønn, men utløser ikke lovpålagt tillegg. Først over 40 timer starter overtiden etter § 10-6.
Fleksitid er noe annet igjen: en avtalt ordning der den ansatte selv flytter timer innenfor gitte rammer, typisk med kjernetid. Plusstimer i en fleksitidsordning er verken merarbeid eller overtid så lenge de er selvvalgte og innenfor avtalen. Pålagt arbeid utover grensene er derimot overtid uansett hva ordningen kalles, og § 10-6 første ledd krever et særlig og tidsavgrenset behov for å pålegge det.
Tillegget på 40 prosent, og hva som kan avspaseres
Overtidstillegget er minst 40 prosent av timelønnen, jf. § 10-6 ellevte ledd. Grunnlaget er lønnen arbeidstakeren har for tilsvarende arbeid i den alminnelige arbeidstiden, så med 250 kroner timen koster overtidstimen 350 kroner. Tariffavtaler gir ofte 50 eller 100 prosent, og da gjelder tariffen.
Avspasering krever skriftlig avtale, jf. § 10-6 tolvte ledd, og etter Arbeidstilsynets praksis er det bare timene som kan tas ut i fri: tillegget på minst 40 prosent skal betales i penger. Ti overtidstimer kan altså bli ti timer fri pluss 1 000 kroner utbetalt, med 250 kroner i timelønn.
Grensene for hvor mye overtid som er lov
Rammene i § 10-6 er ti timer overtid i løpet av sju dager, 25 timer i fire sammenhengende uker og 200 timer i løpet av 52 uker. Med skriftlig avtale med tillitsvalgte i tariffbundet virksomhet utvides rammene til 20 timer per sju dager og 300 timer per år, og Arbeidstilsynet kan i særlige tilfeller tillate mer etter søknad.
Samlet arbeidstid har egne tak: 13 timer i døgnet og 48 timer i uken, der 48-timersgrensen kan gjennomsnittsberegnes over åtte uker. Overtid utover grunnrammen krever dessuten at den enkelte har sagt seg villig, og ansatte kan kreve fritak av helsemessige eller vektige sosiale grunner. Uten timeliste er det umulig å vite når dere nærmer dere takene, så før overtidstimene i egen kolonne, slik at summene per uke, fire uker og år kan leses rett ut av listen.
Ledende og «særlig uavhengig» stilling
Arbeidstakere i ledende eller særlig uavhengig stilling er unntatt fra arbeidstidskapitlet, jf. § 10-12 første og andre ledd, og har dermed verken krav på overtidstillegg eller vern av grensene. Unntaket er reelt bare når stillingen faktisk er overordnet og selvstendig, med kontroll over egen arbeidstid. Tittelen på visittkortet avgjør ingenting.
Feilklassifisering er dyr. Viser realiteten at konsulenten står i vaktplan og leverer til faste tidspunkter, gjelder hele kapitlet, inkludert 40-prosenttillegget, og kravet kan som hovedregel gjøres gjeldende tre år tilbake. Da er timelisten som aldri ble ført, blitt til et etterbetalingskrav bygget på den ansattes egne notater.
Dokumentasjonens verdi når det blir tvist
I en lønnstvist står bedriften uten timelister svakt. Plikten til å ha oversikt ligger hos arbeidsgiver, og når den er forsømt, legger domstolene gjerne den ansattes egne nedtegnelser til grunn så lenge de fremstår nøkterne. Kalenderoppføringer, utstemplinger fra alarmsystemet og e-poster sendt klokken 21 får da stor vekt. Det samme gjelder i saker om ulovlig lange dager: uten lister kan bedriften verken avkrefte påstandene eller vise at hviletiden ble respektert.
Arbeidstilsynet kan på sin side gi pålegg og overtredelsesgebyr ved manglende oversikt. Den billigste forsikringen mot begge deler er en liste som føres ukentlig og godkjennes av leder, med avvik kommentert mens noen fortsatt husker dem.
Slik innfører du timeføring uten støy
Velg det enkleste systemet de ansatte faktisk vil bruke, og bestem én fast rytme: føring hver dag, godkjenning hver fredag, utbetaling av overtid på neste ordinære lønnskjøring. Informer om hvorfor listene føres, og om at registreringene er personopplysninger som bare brukes til lønn, planlegging og kontroll av arbeidstid.
Sett samtidig en regel for avvik: den som jobber utover oppsatt tid, skriver én linje om årsaken. Da fanger listen opp både det reelle overtidsbehovet og grunnlaget for å drøfte bemanningen, og diskusjonen i desember om hva som egentlig skjedde i mars, er død før den starter.
To eksempler med tall
Jonas er lagermedarbeider i «Lager og Logistikk AS» med 230 kroner timen og avtalt 37,5-timers uke. Da han slutter i mars, krever han betalt for 150 overtidstimer de siste to årene. Selskapet har aldri ført timer, men Jonas har notert vaktene i mobilkalenderen og har utkjøringslister som støtter dem. Resultatet ble oppgjør for 150 timer med 40 prosent tillegg, 48 300 kroner, pluss egne advokatkostnader. Gratis timeføring fra dag én hadde vist at det reelle tallet var 60 timer.
Motsatt vei: «Regnskapshuset Lien AS» har gitt controlleren Ida, med 320 kroner timen, tittelen «særlig uavhengig» og betaler aldri overtid. Ida styrer i realiteten ikke egen arbeidstid: hun må være på plass i kjernetiden og leverer månedsavslutning etter fast plan. Etter råd fra advokat rydder selskapet opp i januar, omklassifiserer stillingen og etterbetaler 31 dokumenterte overtidstimer med tillegg, 13 888 kroner. Billig sammenlignet med et krav tre år tilbake, med renter.
Hva sier loven?
Lovtekstene er hentet fra Roborett sitt lovkorpus og verifisert mot gjeldende lovtekst 23. juli 2026. Kilde: Lovdata.
Arbeidsmiljøloven – aml § 10-6 – Overtid
(1) Arbeid utover avtalt arbeidstid må ikke gjennomføres uten at det foreligger et særlig og tidsavgrenset behov for det. (2) Varer arbeidet for noen arbeidstaker ut over lovens grense for den alminnelige arbeidstid regnes det overskytende som overtidsarbeid. (3) Før arbeid som nevnt i denne paragraf iverksettes skal arbeidsgiver, dersom det er mulig, drøfte nødvendigheten av det med arbeidstakernes tillitsvalgte. (4) Overtidsarbeidet må ikke overstige ti timer i løpet av sju dager, 25 timer i fire sammenhengende uker og 200 timer innenfor en periode på 52 uker. (5) Arbeidsgiver og arbeidstakernes tillitsvalgte i virksomhet som er bundet av tariffavtale, kan skriftlig avtale overtidsarbeid inntil 20 timer i løpet av sju dager, men slik at samlet overtidsarbeid ikke overstiger 50 timer i fire sammenhengende uker. Overtidsarbeidet må ikke overstige 300 timer innenfor en periode på 52 uker. (6) Arbeidstilsynet kan etter søknad i særlige tilfeller tillate samlet overtidsarbeid inntil 25 timer i løpet av sju dager og 200 timer i løpet av en periode på 26 uker. Referat fra drøftingene, jf. tredje ledd, skal vedlegges søknaden. Fremmer virksomheten søknad om overtid innenfor rammen i femte ledd, skal årsaken til at saken ikke er løst ved avtale med de tillitsvalgte alltid oppgis. Arbeidstilsynet skal ved sin avgjørelse legge særlig vekt på hensynet til arbeidstakernes helse og velferd. (7) Overtidsarbeid utover rammen i fjerde ledd kan bare pålegges arbeidstakere som i det enkelte tilfellet har sagt seg villig til det. (8) Samlet arbeidstid må ikke overstige 13 timer i løpet av 24 timer eller 48 timer i løpet av sju dager. Grensen på 48 timer i løpet av sju dager kan gjennomsnittsberegnes over en periode på åtte uker, likevel slik at den samlede arbeidstiden etter § 10-5 andre ledd og § 10-6 femte ledd ikke overstiger 69 timer i noen enkelt uke. (9) Arbeidsgiver og arbeidstakernes tillitsvalgte i virksomhet som er bundet av tariffavtale, kan skriftlig avtale unntak fra grensen på 13 timer i åttende ledd, men slik at den samlede arbeidstid ikke overstiger 16 timer i løpet av 24 timer. Arbeidstaker skal i så fall sikres tilsvarende kompenserende hvileperioder eller, der dette ikke er mulig, annet passende vern. (10) Arbeidstaker har rett til å bli fritatt fra å utføre arbeid utover avtalt arbeidstid når vedkommende av helsemessige eller vektige sosiale grunner ber om det. Arbeidsgiver plikter også ellers å frita arbeidstaker som ber om det, når arbeidet uten skade kan utsettes eller utføres av andre. (11) For overtidsarbeid skal det betales et tillegg til den lønn arbeidstakeren har for tilsvarende arbeid i den alminnelige arbeidstiden. Tillegget skal være minst 40 prosent. (12) Arbeidsgiver og arbeidstaker kan skriftlig avtale at overtidstimer helt eller delvis skal tas ut i form av arbeidsfri på et avtalt tidspunkt.
Les hos Lovdata
Arbeidsmiljøloven – aml § 10-7 – Oversikt over arbeidstiden
Det skal foreligge en oversikt som viser hvor mye den enkelte arbeidstaker har arbeidet. Oversikten skal være tilgjengelig for Arbeidstilsynet og arbeidstakernes tillitsvalgte.
Les hos Lovdata
Ofte stilte spørsmål
Hva er overtidstillegget?
Minst 40 prosent av avtalt timelønn, jf. arbeidsmiljøloven § 10-6. Tariffavtaler gir ofte 50 eller 100 prosent.
Gjelder plikten også ansatte med fast månedslønn?
Ja. § 10-7 skiller ikke mellom timelønnede og fastlønnede: oversikten skal vise hvor mye den enkelte faktisk har arbeidet. Fastlønnen kan dekke merarbeid hvis det er avtalt, men grensene i kapittel 10 og retten til overtidstillegg gjelder like fullt.
Må vi føre timer for ansatte på hjemmekontor?
Ja. Plikten følger arbeidet, ikke stedet. Selvregistrering i et enkelt system er den praktiske løsningen, med leders godkjenning, slik at oversikten viser faktisk arbeidet tid også hjemmefra.
Hvor lenge bør timelistene oppbevares?
Arbeidsmiljøloven angir ingen frist, men lønnskrav foreldes som hovedregel etter tre år, så tre år er et minimum. Inngår listene i grunnlaget for lønnsutbetaling, gjelder i tillegg bokføringsreglenes lengre oppbevaringskrav.
Kan de ansatte føre timene selv?
Ja, selvregistrering er både vanlig og lovlig, men ansvaret for at oversikten finnes og stemmer, ligger hos arbeidsgiver. Sørg for løpende føring og at en leder kontrollerer og godkjenner, gjerne ukentlig.
Hva er forskjellen på merarbeid og overtid?
Merarbeid er timene mellom avtalt arbeidstid og lovens grense, for eksempel fra 37,5 til 40 timer i uken, og betales med ordinær lønn uten lovpålagt tillegg. Overtid er arbeid utover lovens grense og utløser minst 40 prosent tillegg etter § 10-6. Tariffavtaler gir ofte tillegg også for merarbeid.
Kan overtid tas ut som avspasering?
Timene kan avspaseres hvis det er avtalt skriftlig, jf. § 10-6 tolvte ledd. Tillegget på minst 40 prosent skal etter Arbeidstilsynets praksis likevel utbetales i penger.
Hvem er unntatt fra arbeidstidsreglene?
Arbeidstakere i ledende stilling og i særlig uavhengig stilling, jf. § 10-12. Vurderingen er streng og konkret: stillingen må reelt være overordnet eller ha tydelig selvstendighet i når og hvordan arbeidet gjøres. En tittel uten reell frihet gir ikke unntak.
Hva risikerer bedriften uten oversikt over arbeidstiden?
Pålegg og eventuelt overtredelsesgebyr fra Arbeidstilsynet, og et svekket utgangspunkt i lønnstvister: uten egne lister blir den ansattes notater fort lagt til grunn. Etterbetalingskrav kan som hovedregel gjøres gjeldende tre år tilbake.
Trygghet for bedriften — ikke bare denne saken
Med Roborett Bedrift får du svar på arbeidsgiverspørsmål med lovhenvisninger, dokumenter tilpasset din situasjon, og prosess-støtte når det gjelder — for mindre enn én advokattime i måneden. Én formfeil i en oppsigelse koster mer enn mange år med abonnement.
Les også
Innholdet på denne siden er generell juridisk informasjon, ikke juridisk rådgivning for din konkrete sak. Publisert 23. juli 2026, sist oppdatert 23. juli 2026.