Permisjon: dette har du rett til
Permisjonsreglene i arbeidsmiljøloven kapittel 12 gir rett til fri fra jobben i en rekke livssituasjoner. Det viktigste skillet: loven gir rett til FRI, mens retten til PENGER som regel følger av folketrygden eller avtale.
Kapittelet dekker langt mer enn fødsel: sykt barn, pleie av døende foreldre, utdanning, militærtjeneste, offentlige verv og religiøse høytider. Guiden går gjennom paragrafene i tur og orden, med dagene og ukene tallfestet, varslingsfristene i § 12-7, og hva du gjør når arbeidsgiver sier nei.
Systemet: fri fra arbeidsmiljøloven, penger fra folketrygden
Kapittel 12 svarer bare på ett spørsmål: kan du bli borte fra jobben uten at det er mislighold? Om det kommer penger i fraværet, avgjøres et annet sted, som oftest i folketrygdloven gjennom NAV: foreldrepenger, omsorgspenger, pleiepenger. Noen ytelser dekker fraværet fullt, andre delvis, og enkelte permisjoner er rent ulønnede.
Les derfor alltid to regelsett i sammenheng. At du har rett til tre års utdanningspermisjon, betyr ikke at noen betaler for den; at NAV innvilger pleiepenger, forutsetter at du faktisk har rett til fri. Tariffavtaler og personalhåndbøker legger ofte lønn på topp der loven bare gir fri.
Svangerskap og fødsel: §§ 12-1 til 12-4
Gravide har rett til fri med lønn til svangerskapskontroll når undersøkelsen ikke med rimelighet kan legges utenfor arbeidstiden, jf. § 12-1; dette er en av få permisjoner arbeidsgiver selv skal betale. Under svangerskapet gir § 12-2 rett til inntil tolv ukers permisjon, og etter fødselen skal mor ha fri de første seks ukene, med mindre hun legger frem legeattest på at det er bedre for henne å arbeide, jf. § 12-4.
Faren har rett til to ukers fri i forbindelse med fødselen for å bistå moren, jf. § 12-3; bor foreldrene ikke sammen, kan retten brukes av en annen som bistår henne. Loven gir bare fri, ikke lønn, men mange tariffavtaler dekker de to ukene fullt. Adoptiv- og fosterforeldre har tilsvarende rett når omsorgen overtas.
Foreldrepermisjon: tolv måneder, pluss ett ulønnet år til hver
Foreldrene har til sammen rett til permisjon i tolv måneder etter § 12-5, og uansett så lenge det ytes foreldrepenger fra folketrygden. Fordelingen mellom mødrekvote, fedrekvote og fellesperiode følger folketrygdloven og justeres jevnlig; NAV viser gjeldende kvoter og satser.
Mindre kjent er andre ledd: hver av foreldrene har rett til inntil tolv måneder ekstra permisjon per fødsel, ulønnet, tatt ut i direkte forlengelse av det første året. Er du alene om omsorgen, er rammen inntil to ekstra år. Delvis permisjon kan avtales etter § 12-6, innenfor en ramme på tre år, og ditt ønske om uttak skal oppfylles med mindre det gir vesentlige ulemper for virksomheten.
Ansettelsesforholdet består gjennom hele permisjonen. Utgangspunktet er at du kommer tilbake til din egen stilling, med lønnsutviklingen kollegene har fått i mellomtiden, og fravær på grunn av lovfestet permisjon er aldri saklig grunn for oppsigelse.
Ammefri: inntil én time daglig med lønn
En kvinne som ammer, kan kreve den frien hun trenger, for eksempel en halv time to ganger daglig eller én times kortere arbeidsdag, jf. § 12-8. I barnets første leveår har hun rett til lønn for inntil én time per dag når den avtalte arbeidstiden er sju timer eller mer.
Retten gjelder uavhengig av stillingsprosent og krever ingen søknad, bare beskjed. Etter fylte ett år fortsetter retten til fri så lenge ammingen varer; det er bare lønnsplikten som stopper.
Sykt barn: dagene i § 12-9
Ved barns sykdom gir § 12-9 rett til fri for nødvendig tilsyn: ti dager per kalenderår, femten med omsorg for mer enn to barn, til og med det kalenderåret barnet fyller tolv. Retten dekker også legebesøk og at barnepasseren er syk. Er du alene om omsorgen, dobles dagene.
Har barnet kronisk sykdom, langvarig sykdom eller nedsatt funksjonsevne, utvides retten til 20 dager i året frem til barnet fyller 18, og ved innleggelse i helseinstitusjon eller livstruende sykdom gjelder egne, romsligere regler i fjerde ledd. Pengene heter omsorgspenger og følger folketrygdloven; i praksis betaler arbeidsgiver lønn de første ti dagene og krever refusjon fra NAV for resten.
Pleie av nærstående: 60-dagersregelen
Den som pleier en nærstående i hjemmet i livets sluttfase, har rett til permisjon i 60 dager per nærstående, jf. § 12-10 første ledd. Folketrygden dekker normalt fraværet gjennom pleiepenger; søknaden går til NAV med legeerklæring.
Samme paragraf gir dessuten inntil ti dager fri hvert kalenderår for nødvendig omsorg for foreldre, ektefelle, samboer eller registrert partner, og for et funksjonshemmet eller kronisk sykt barn over 18 når du har hatt omsorgen tidligere. Disse ti dagene er ulønnede etter loven, men mange arbeidsgivere dekker dem etter avtale.
Utdanningspermisjon: inntil tre år etter § 12-11
Etter tre år i arbeidslivet, hvorav de siste to hos nåværende arbeidsgiver, har du rett til hel eller delvis permisjon i inntil tre år for organisert utdanning. Utdanning ut over grunnskole og videregående må være yrkesrelatert, men vilkåret tolkes vidt: all arbeidsmarkedsrelevant etter- og videreutdanning teller, ikke bare det som gagner nåværende arbeidsgiver.
Permisjonen er ulønnet; finansieringen er typisk Lånekassen eller oppsparte midler. Arbeidsgiver kan bare nekte når permisjonen hindrer forsvarlig planlegging av drift og bemanning, og må i så fall svare skriftlig innen fristene i femte ledd: seks måneder som hovedregel, tre måneder ved kortere permisjoner og to måneder når permisjonen er under én måned. Taust samtykke er reelt samtykke her.
Militærtjeneste, offentlige verv og religiøse høytider
Verneplikt og lignende allmenn vernetjeneste gir rett til permisjon etter § 12-12, også ved frivillig tjenestegjøring i internasjonale fredsoperasjoner i inntil 24 måneder. Vil du tilbake til stillingen etterpå, varsler du før tjenesten starter; arbeidsgiver kan vente inntil én måned fra varselet om gjenopptakelse før du settes i arbeid igjen.
Lovbestemt møteplikt i offentlige organer, som kommunestyre eller meddommerverv, gir rett til nødvendig fri etter § 12-13. Arbeidstakere med andre religiøse høytidsdager enn de offentlige helligdagene har rett til fri etter trossamfunnsloven § 18, jf. § 12-15; dagene kan kreves arbeidet inn igjen etter avtale.
Varslingsfristene i § 12-7, og arbeidsgivers styringsrom
Foreldre- og svangerskapspermisjon skal varsles snarest mulig, og senest én uke i forveien ved fravær over to uker, fire uker i forveien ved fravær over tolv uker, og tolv uker i forveien ved fravær over ett år. Oversitter du fristen, mister du ikke retten; konsekvensen er i verste fall at uttaket forskyves, og heller ikke det når fraværet skyldes noe du ikke kjente til.
Styringsretten er smal på dette feltet. Foreldrepermisjon, sykt barn-dager og pleiepermisjon kan ikke nektes; arbeidsgiver kan bare kreve dokumentasjon og korrekt varsel. Rommet for skjønn ligger i utdanningspermisjonens driftsforbehold og i utformingen av delvis permisjon. Tvister avgjøres av tvisteløsningsnemnda, jf. § 12-14; klagen er gratis og nemndas praksis er streng mot vage driftsargumenter.
To eksempler: Sara og Emil
Sara har termin 15. oktober og planlegger fjorten måneders fravær: tolv måneder med foreldrepenger og to måneder ulønnet forlengelse etter § 12-5 andre ledd. Fraværet overstiger ett år, så hun varsler arbeidsgiver skriftlig i juni, godt innenfor tolvukersfristen. Svangerskapskontrollene tar hun i arbeidstiden med lønn, de seks første ukene etter fødselen er forbeholdt henne, og fra jobbstart i desember året etter tar hun én times lønnet ammefri hver dag frem til barnets første bursdag.
Emil tar sine to uker fri ved fødselen; loven gir ham ingen lønn, men tariffavtalen dekker alt. I februar er datteren hjemme med omgangssyke i tre enkeltdager, som trekkes av hans ti dager etter § 12-9. Da faren hans senere kommer i livets sluttfase, tar Emil fem uker permisjon av 60-dagerskvoten i § 12-10 og får pleiepenger fra NAV. Arbeidsgiveren hans kunne ikke nektet noen av delene, bare bedt om dokumentasjon.
Hva sier loven?
Lovtekstene er hentet fra Roborett sitt lovkorpus og verifisert mot gjeldende lovtekst 23. juli 2026. Kilde: Lovdata.
Arbeidsmiljøloven – aml § 12-5 – Foreldrepermisjon
(1) Foreldrene har rett til permisjon etter reglene i paragrafen her og i §§ 12-2 og 12-4 i til sammen tolv måneder. Foreldrene har uansett rett til permisjon når det ytes foreldrepenger fra folketrygden. (2) Hver av foreldrene har i tillegg til permisjon etter første ledd, rett til permisjon i inntil tolv måneder for hver fødsel. Denne permisjonen må tas ut umiddelbart etter foreldrenes permisjon etter første ledd. Arbeidstaker som har delvis permisjon etter § 12-6 har likevel ikke rett til permisjon etter leddet her. (3) Med mindre begge foreldrene har omsorgen for barnet, kan retten til permisjon etter første ledd utøves av en annen som har omsorg for barnet. Arbeidstaker som er alene om omsorgen for barnet har rett til inntil to års permisjon etter andre ledd. (4) Adoptivforeldre og fosterforeldre har rett til permisjon etter paragrafen her når omsorgen for barnet overtas. Det samme gjelder arbeidstaker som har eller får tildelt foreldreansvar når den andre av foreldrene dør, og som har hatt mindre enn vanlig samvær med barnet. Retten til permisjon gjelder ikke ved stebarnsadopsjon eller hvis barnet er over 15 år.
Les hos Lovdata
Arbeidsmiljøloven – aml § 12-9 – Barns og barnepassers sykdom
(1) Arbeidstaker som har omsorg for barn har rett til permisjon: a. for nødvendig tilsyn med barnet når det er sykt, b. hvis barnet skal følges til legeundersøkelse eller annen oppfølging i forbindelse med sykdom, eller c. hvis den som har det daglige barnetilsynet er syk eller har permisjon etter denne paragraf på grunn av et annet barn. (2) Retten til permisjon etter paragrafen her gjelder til og med det kalenderåret barnet fyller 12 år. Arbeidstaker har rett til permisjon inntil 10 dager hvert kalenderår eller inntil 15 dager dersom arbeidstaker har omsorg for mer enn to barn. (3) Dersom barnet har kronisk sykdom, langvarig sykdom eller har nedsatt funksjonsevne og det derfor er en markert økning av risikoen for at arbeidstaker får fravær fra arbeidet, har arbeidstaker rett til fri etter første ledd i inntil 20 dager hvert kalenderår. Retten til permisjon gjelder til og med det kalenderåret barnet fyller 18 år. Arbeidstaker har i tillegg rett til permisjon for å delta i opplæring ved godkjent helseinstitusjon eller offentlig kompetansesenter for å kunne ta seg av og behandle barnet. (4) Arbeidstaker som har omsorg for barn har rett til permisjon dersom: a. barnet blir innlagt i helseinstitusjon og arbeidstaker oppholder seg ved helseinstitusjonen, b. barnet er utskrevet fra helseinstitusjon og arbeidstaker må være hjemme fordi barnet trenger kontinuerlig tilsyn og pleie, eller c. barnet har livstruende eller annen svært alvorlig sykdom eller skade. Ved permisjon etter bokstavene a og b gjelder aldersgrensene i andre og tredje ledd. Rett til permisjon etter bokstav c gjelder til og med det kalenderåret barnet fyller 18 år, men uten hensyn til alder hvis barnet er psykisk utviklingshemmet. (5) Arbeidstaker har uansett rett til permisjon når det ytes omsorgspenger, pleiepenger eller opplæringspenger fra folketrygden. (6) Arbeidstaker som er alene om omsorgen for barn har rett til dobbelt så mange permisjonsdager som etter andre og tredje ledd. Det samme gjelder hvis det er to om omsorgen, men en av dem er langvarig avskåret fra tilsynet med barnet på grunn av nedsatt funksjonsevne, innleggelse i helseinstitusjon som langtidspasient, er i fengsel, avtjener verneplikt eller tilsvarende forhold. Retten til permisjon kan overføres med inntil halvparten av dagene hvert kalenderår til mor eller far med samværsrett eller til den som arbeidstaker bor sammen med og som ikke har omsorg for egne barn.
Les hos Lovdata
Ofte stilte spørsmål
Hvor mange dager har jeg ved sykt barn?
Ti dager per kalenderår til og med det året barnet fyller tolv, femten dager med omsorg for mer enn to barn, og det dobbelte når du er alene om omsorgen, jf. arbeidsmiljøloven § 12-9. Ved kronisk sykt eller funksjonshemmet barn er kvoten 20 dager frem til barnet fyller 18.
Får jeg lønn under permisjon?
Loven gir som hovedregel bare rett til fri. Pengene kommer fra folketrygden der ytelser finnes: foreldrepenger, omsorgspenger, pleiepenger. Unntakene med lønn fra arbeidsgiver er få, blant annet svangerskapskontroll etter § 12-1 og ammefri inntil én time daglig i barnets første leveår. Tariffavtaler gir ofte lønn ut over dette.
Kan arbeidsgiver nekte meg foreldrepermisjon?
Nei. Retten etter § 12-5 er ubetinget, og gjelder uansett så lenge det ytes foreldrepenger. Varsel etter fristene i § 12-7 kan kreves, men verken avslag eller utsettelse av selve permisjonen er mulig. Bare ved delvis permisjon finnes et snevert unntak for vesentlige ulemper.
Hva er det ulønnede ekstraåret?
Hver av foreldrene har rett til inntil tolv måneders permisjon i tillegg til det første året, tatt ut i direkte forlengelse, jf. § 12-5 andre ledd. Året er ulønnet og gir ikke opptjening i folketrygden på samme måte, så avklar pensjon og medlemskap i tjenestepensjonen før du forlenger.
Hvilke frister gjelder for å varsle permisjon?
Snarest mulig, og senest én uke før ved fravær over to uker, fire uker før ved fravær over tolv uker, og tolv uker før ved fravær over ett år, jf. § 12-7. For sent varsel betyr ikke tapt rett, men uttaket kan bli forskjøvet.
Har far rett til fri ved fødselen?
Ja, to uker for å bistå moren, jf. § 12-3. Lovfestet lønn følger ikke med, men svært mange tariffavtaler og personalhåndbøker dekker ukene fullt ut. Bor foreldrene ikke sammen, kan en annen som bistår moren bruke retten.
Hvem har rett til utdanningspermisjon?
Den som har vært i arbeidslivet i minst tre år og hos arbeidsgiveren de siste to, jf. § 12-11. Permisjonen kan vare i inntil tre år, må gjelde organisert utdanning, og ut over videregående nivå må den være yrkesrelatert i vid forstand. Arbeidsgiver kan bare nekte av dokumenterbare driftshensyn, med skriftlig svar innen lovens frister.
Kan jeg få fri for å pleie en døende forelder?
Ja, 60 dager per nærstående du pleier i hjemmet i livets sluttfase, jf. § 12-10. NAV dekker normalt fraværet med pleiepenger. I tillegg har du rett til ti dager i året for nødvendig omsorg for foreldre, ektefelle eller samboer, men disse dagene er ulønnede etter loven.
Har jeg rett til fri på religiøse høytidsdager?
Ja. Arbeidstakere med andre religiøse høytidsdager enn de offentlige helligdagene har rett til fri etter trossamfunnsloven § 18, som arbeidsmiljøloven § 12-15 viser til. Dagene kan avtales arbeidet inn igjen på andre tidspunkter.
Hvem avgjør tvister om permisjon?
Tvisteløsningsnemnda, jf. § 12-14. Klagen er gratis, behandlingen er skriftlig, og nemnda avgjør blant annet tvister om utdanningspermisjon og delvis permisjon. Vedtaket kan bringes inn for domstolene, men følges i praksis nesten alltid.
Trenger du mer hjelp?
Still spørsmålet ditt gratis i chatten — Roborett svarer med henvisninger til norsk lov.
Les også
Innholdet på denne siden er generell juridisk informasjon, ikke juridisk rådgivning for din konkrete sak. Publisert 23. juli 2026, sist oppdatert 23. juli 2026.