Skilsmisse: slik foregår det
Veien ut av et ekteskap går nesten alltid via separasjon: hver av ektefellene kan kreve separasjonsbevilling hos Statsforvalteren uten å oppgi noen grunn, jf. ekteskapsloven § 20, og etter ett års separasjon kan hver av dere kreve skilsmisse, jf. § 21. Alternativet er å dokumentere at samlivet har vært brutt i minst to år, jf. § 22.
Har dere felles barn under 16 år, må begge først møte til mekling og skaffe meklingsattest før søknaden kan behandles, jf. § 26. Selve søknadene er gratis og sendes digitalt.
Denne guiden følger hele løpet: søknaden, meklingen og fristene, deretter det økonomiske oppgjøret med likedeling etter § 58, skjevdeling av arv og gaver etter § 59 og skjæringstidspunktet i § 60, og til slutt boligen og barna.
Separasjonssøknaden: ti minutter med BankID
Søknaden om separasjon fyller du ut digitalt hos Statsforvalteren med BankID; papirskjema finnes for dem som trenger det. Én underskrift er nok. Ekteskapsloven § 20 gir hver ektefelle rett til separasjon uten begrunnelse, og den andre kan ikke stanse prosessen ved å nekte å signere eller la være å svare.
Statsforvalteren forelegger søknaden for den andre ektefellen før bevilling gis. Behandlingstiden er normalt noen uker, og det koster ingenting. Separasjonen gjelder fra den dagen bevillingen er gitt, jf. § 25, og fra samme dag begynner ettårsfristen i § 21 å løpe.
Mekling når dere har felles barn under 16 år
Ektefeller med felles barn under 16 år skal møte til mekling før saken bringes inn for Statsforvalteren eller retten, jf. § 26. Formålet er en avtale om foreldreansvar, samvær og fast bosted, med barnets beste som rettesnor. Oppmøteplikten er personlig; bare tvingende grunner gir fritak.
I praksis bestiller dere time ved et familievernkontor eller hos en annen godkjent mekler. Én time er obligatorisk, og etter den utstedes meklingsattesten selv om dere ikke ble enige om noe som helst; trenger dere mer hjelp, tilbys inntil seks timer til. Attesten er gyldig i seks måneder etter meklingsforskriften, så ikke bestill time lenge før dere faktisk skal søke. Mekleren har taushetsplikt om alt personlig som kommer frem, jf. § 26 femte ledd.
Samboere med felles barn under 16 år har samme meklingsplikt ved samlivsbrudd, jf. barnelova § 51, og mekling kreves også før noen av dere kan reise sak om fast bosted eller samvær.
Ettårsfristen: hva som avbryter separasjonen
Etter minst ett års separasjon kan hver av dere kreve skilsmisse, jf. § 21. Skilsmissesøknaden sendes samme sted som separasjonssøknaden, og heller ikke her kreves den andres samtykke.
Fellen ligger i § 20 andre ledd: fortsetter eller gjenopptar dere samlivet, blir separasjonen uten rettsvirkning, og fristen må starte helt på nytt med ny bevilling. Loven tåler likevel samliv i en overgangstid frem til den ene faktisk flytter ut, og kortvarige forsøk på å finne tilbake til hverandre nullstiller ingenting.
Ola og Ingrid fikk separasjonsbevilling i mars 2025. I august flyttet Ola hjem igjen, og de bodde sammen til november før det ble endelig slutt. Tre måneder med gjenopptatt samliv er mer enn et kortvarig forsøk, så separasjonen deres var uten rettsvirkning. Ingrid måtte søke separasjon på nytt i november 2025 og vente til november 2026 med å kreve skilsmisse.
To år hver for dere: skilsmisse uten bevilling
Skilsmisse kan også kreves når samlivet har vært brutt i minst to år, jf. § 22, uten noen forutgående separasjonsbevilling. Bestemmelsen brukes typisk av par som flyttet fra hverandre uten å tenke på formalitetene, og som først senere vil ha papirene i orden.
Er dere enige om når samlivet ble brutt, bekrefter dere tidspunktet overfor Statsforvalteren. Bestrider den andre bruddet eller tidspunktet, må spørsmålet i siste instans avgjøres av retten, og da er separasjonsveien som regel raskere. Meklingsplikten ved felles barn under 16 år gjelder også i saker etter § 22, jf. § 26.
Likedeling og gjeldsfradrag: slik regnes felleseiet opp
Hovedregelen står i § 58: ektefellenes samlede formuer deles likt etter fradrag for gjeld. Delingen gjelder verdier, ikke gjenstander. Hver av dere eier fortsatt sitt, jf. § 31, og likedelingen gjennomføres ved at den som sitter med størst netto, betaler et oppgjørsbeløp til den andre.
Gjeldsfradraget gjøres i hver ektefelles egen del. Har du bare felleseiemidler og krever ingenting skjevdelt, trekker du fra all gjelden din fullt ut. Har du derimot særeie eller holder midler utenfor etter § 59, begrenses fradraget, slik at gjelden først og fremst belastes de verdiene som ikke skal deles, jf. § 58 tredje ledd.
Noen verdier holdes utenfor uansett: eiendeler til personlig bruk, rettigheter i trygde- og pensjonsordninger og visse erstatningsutbetalinger kan tas ut før delingen, jf. § 61.
Skjevdeling: arv, gave og det du eide fra før
Verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler du hadde da dere giftet dere, eller senere har fått i arv eller gave fra andre enn ektefellen, kan kreves holdt utenfor delingen, jf. § 59. Ordet «klart» bærer hele bestemmelsen: den som krever skjevdeling, må kunne spore verdiene, og penger som er blandet inn i familiens løpende forbruk på felleskonto, lar seg sjelden spore.
Kari og Per skal skilles etter tolv år. Boligen er verdt 6 000 000 kroner og eies med en halvpart hver, boliglånet er på 2 000 000 kroner med likt ansvar, og Kari arvet 1 000 000 kroner etter moren i 2022 som står urørt på egen sparekonto. Karis del er 3 000 000 i bolig pluss 1 000 000 i arv minus 1 000 000 i gjeld; arven skjevdeles, og hun går inn i delingen med 2 000 000. Per går inn med 3 000 000 minus 1 000 000, altså 2 000 000. Likedelingen gir hver av dem 2 000 000, og Kari beholder arven på toppen: hun går ut med 3 000 000 mot Pers 2 000 000.
Hadde Kari i stedet brukt arven til å betale ned boliglånet, måtte hun sannsynliggjøre at en tilsvarende del av boligverdien stammer fra arven. Slikt går ofte bra når nedbetalingen er dokumentert, men verdisvingninger underveis kompliserer regnestykket. Skjevdelingsretten er heller ikke absolutt: fører den til et åpenbart urimelig resultat, kan den falle helt eller delvis bort, med vekt på ekteskapets lengde og innsatsen for familien, jf. § 59 andre ledd.
Skjæringstidspunktet: datoen som låser regnskapet
Det som deles, er formuen hver av dere hadde da begjæringen om separasjon eller skilsmisse kom inn til Statsforvalteren, eller da samlivet ble brutt dersom det skjedde først, jf. § 60. Alt du tjener, arver eller vinner etter denne datoen, er ditt alene, og avkastning av egne midler opptjent etterpå deles heller ikke.
Speilbildet gjelder gjelden: lån tatt opp etter skjæringstidspunktet gir ikke fradrag i delingsgrunnlaget. Kjøper eksen bil på kreditt måneden etter bruddet, er det hans eller hennes ansvar alene. Ny kjæreste og ny samboer påvirker heller ikke oppgjøret; datoene styrer, ikke det nye livet.
Verdsettelsen er et eget spørsmål. Eiendeler du eier fullt ut og beholder, verdsettes til verdien ved skjæringstidspunktet, mens eiendeler i sameie som en av dere overtar, verdsettes først når det avgjøres hvem som overtar, jf. § 69. I et boligmarked i bevegelse kan den forskjellen utgjøre flere hundre tusen kroner.
Boligen: hvem overtar, og til hvilken pris
Ingen har automatisk rett til å overta boligen, men § 67 lar en ektefelle med «særlige grunner» kreve å overta felles bolig og vanlig innbo uavhengig av hvem som står som eier. Barnas behov veier tungt: den som skal ha barna boende mest, står ofte først i køen. Unntak gjelder når den andre har odelsrett til eiendommen, eller den er arvet eller mottatt som gave fra hans eller hennes slekt.
Blir dere ikke enige om prisen, fastsettes den ved skiftetakst til omsetningsverdi, jf. § 69. Den som overtar, må kjøpe ut den andre og bære lånet alene, og banken må godkjenne overtakelsen på én inntekt; flere overtakelser strander på finansieringen enn på jusen. Som mellomløsning kan den ene gis tidsbegrenset bruksrett mot markedsleie, typisk for at barna skal slippe å flytte midt i et skoleår, jf. § 68.
Barna: fast bosted, samvær og barnebidrag
Foreldreansvaret fortsetter som regel felles etter skilsmissen, med plikt til å ta avgjørelser sammen ut fra barnets interesser og behov, jf. barnelova § 30. Fast bosted avtaler dere fritt, hos én av dere eller delt, jf. barnelova § 36. Uten enighet må retten avgjøre, og da skal barnet som hovedregel bo fast hos én; delt bosted idømmes bare når særlige grunner taler for det.
Samværsordningen avtales like fritt, fra annenhver helg til tilnærmet lik tid. Barnebidraget beregnes ut fra inntektene deres, samværets omfang og barnets alder; bruk barnebidragskalkulatoren vår, lenket nedenfor, for et konkret estimat før dere forhandler. Går forhandlingene i stå senere, er veien til retten stengt til dere har vært til ny mekling, jf. barnelova § 51.
Skifteavtale eller domstol
Loven lar dere avtale oppgjøret akkurat som dere vil, jf. § 65. En privat skifteavtale er normalen: sett opp alle eiendeler og all gjeld med verdier, avtal hvem som overtar hva, regn ut oppgjørsbeløpet og sett en betalingsfrist. Dater avtalen, angi hvilket skjæringstidspunkt dere har lagt til grunn, og signer begge.
En skifteavtale som virker urimelig overfor en av partene, kan helt eller delvis settes til side, men søksmål må reises senest tre år etter at avtalen ble inngått, jf. § 65. Terskelen ligger høyt; anger over en raus avtale er ikke nok.
Kommer dere ingen vei, kan hver av dere bringe delingen inn for retten gjennom offentlig skifte. Det gir en avgjørelse, men rettsgebyr, bostyrer og advokater spiser fort store deler av boet, og prosessen tar gjerne over et år. De aller fleste sparer betydelige beløp på å strekke seg mot en avtale, eventuelt med hver sin advokat i ryggen under forhandlingene.
Hva sier loven?
Lovtekstene er hentet fra Roborett sitt lovkorpus og verifisert mot gjeldende lovtekst 23. juli 2026. Kilde: Lovdata.
Ekteskapsloven – el § 20
§ 20. Separasjon. En ektefelle som ikke finner å kunne fortsette samlivet, kan kreve separasjon. En separasjon blir uten rettsvirkning dersom ektefellene fortsetter eller gjenopptar samlivet. Samliv i en overgangstid inntil samlivet blir brutt, eller kortvarige forsøk på å gjenoppta samlivet, har likevel ikke denne virkningen.
Les hos Lovdata
Ekteskapsloven – el § 21
§ 21. Skilsmisse etter separasjon. Hver av ektefellene kan kreve skilsmisse når de har vært separert i minst ett år.
Les hos Lovdata
Ekteskapsloven – el § 22
§ 22. Skilsmisse etter samlivsbrudd. Hver av ektefellene kan kreve skilsmisse dersom samlivet har vært brutt i minst to år.
Les hos Lovdata
Ekteskapsloven – el § 26
§ 26. Mekling m v. Ektefeller med felles barn under 16 år, skal i saker om separasjon og skilsmisse etter §§ 20 og 22 møte til mekling før saken bringes inn for retten eller statsforvalteren, jf § 27. Formålet med meklingen er å komme fram til en avtale om foreldreansvaret, samværsretten eller om hvor barnet eller barna skal bo fast, hvor det legges vekt på hva som vil være den beste ordningen for barnet/barna. Barneloven §§ 52 til 54 gjelder tilsvarende. Departementet fastsetter ved forskrift nærmere regler om hvem som kan foreta mekling etter første punktum, og om godkjenning av slike instanser. Den som skal godkjennes som mekler, skal legge frem politiattest som nevnt i politiregisterloven § 39. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om kravet om politiattest. Mekling etter første ledd kreves ikke når saken allerede er brakt inn for retten med påstand om skilsmisse etter § 23 eller oppløsning etter § 24. Mekling og orientering er heller ikke nødvendig når sak reises av vergen etter § 28 andre ledd. Ektefellene plikter å møte personlig dersom ikke tvingende grunner er til hinder for det. Når mekling har vært forsøkt, skal det gis en bevitnelse om dette. Departementet fastsetter ved forskrift nærmere regler om unntak fra plikten til å møte til mekling. Departementet fastsetter også regler om vilkårene for at det kan gis bevitnelse om at mekling er forsøkt. Den som foretar mekling, har taushetsplikt om det som kommer fram om personlige forhold i forbindelse med oppdraget. Lov 19. juni 1997 nr. 62 om familievernkontorer §§ 6, 7, 9 og 10 gjelder tilsvarende. Departementet kan gi nærmere regler om meklingens innhold, og om innkallingen og fremgangsmåten. Endret ved lover 20 juni 2003 nr. 40 (ikr. 1 apr 2004 iflg. res. 20 juni 2003 nr. 728), 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416), 16 juni 2023 nr. 42 (i kraft 1 sep 2023 iflg. res. 16 juni 2023 nr. 899). Endres ved lov 20 juni 2025 nr. 40 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
Les hos Lovdata
Ekteskapsloven – el § 58
§ 58. Likedeling og gjeldsfradrag. Ektefellenes samlede formuer skal som utgangspunkt deles likt etter at det er gjort fradrag for gjeld etter andre og tredje ledd (felleseie). Er ektefellene sammen ansvarlig for gjeld, kan hver gjøre fradrag for den delen som faller på ham eller henne etter forholdet mellom ektefellene. En ektefelle som bare har formue som er felleseie, og som ikke holder midler utenfor delingen etter § 59, kan i sin del fullt ut gjøre fradrag for den gjelden han eller hun har. En ektefelle som har særeie, eller som holder midler utenfor delingen etter § 59, kan gjøre følgende fradrag for gjeld i formue som er felleseie: a. Gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er felleseie, kan det kreves fullt fradrag for hvis ikke noe annet følger av bokstav b. b. Gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er særeie eller verdier som holdes utenfor delingen etter § 59, kan det bare kreves fradrag for når den totale verdien av særeie og skjevdelingsmidlene ikke er stor nok til å dekke gjelden. Tilsvarende gjelder gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er unntatt fra deling etter § 61 bokstav b eller c, eller ved utilbørlig atferd i forhold til den andre ektefellen. c. For annen gjeld kan det kreves fradrag for en forholdsmessig del.
Les hos Lovdata
Ekteskapsloven – el § 60
§ 60. Skjæringstidspunktet for erverv, avkastning og gjeld som omfattes av oppgjøret. Det som skal deles, er den formuen hver ektefelle hadde a. da begjæring om separasjon eller skilsmisse kom inn til statsforvalteren eller stevning med krav om separasjon eller skilsmisse kom inn til retten, eller da samlivet ble brutt dersom dette skjedde først, b. da ektefellene avtalte deling etter § 57 bokstav b, c. da krav om deling etter § 57 bokstav c kom inn til retten, eller d. da stevning med krav som nevnt i § 57 første ledd bokstav d eller e kom inn til retten. Avkastning av midler som en ektefelle helt eller delvis var eier av, og som blir opptjent etter de tidspunktene som er nevnt i bokstavene a til d, skal ikke deles. En ektefelle kan ikke kreve fradrag for gjeld ektefellen har pådratt seg etter de tidspunktene som er nevnt i første ledd bokstavene a til d. Endret ved lover 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938), 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416).
Les hos Lovdata
Ofte stilte spørsmål
Hvor lang tid tar en skilsmisse?
Normalveien er ett års separasjon før du kan kreve skilsmissebevilling, jf. ekteskapsloven § 21, pluss noen ukers saksbehandling hos Statsforvalteren i hver runde. Alternativet er å dokumentere minst to års samlivsbrudd og søke skilsmisse direkte, jf. § 22.
Kan den andre nekte å gå med på skilsmisse?
Nei. Både separasjon etter § 20 og skilsmisse etter § 21 kan kreves av én ektefelle alene, uten begrunnelse og uten den andres samtykke. Den andre kan forsinke oppgjøret av verdiene, men ikke selve skilsmissen.
Hva koster det å søke separasjon og skilsmisse?
Selve søknadene til Statsforvalteren er gratis, og meklingen ved familievernkontoret koster heller ingenting. Kostnadene kommer først hvis dere trenger advokat til det økonomiske oppgjøret eller går til retten.
Må begge møte til mekling før separasjon?
Ja, med felles barn under 16 år skal begge møte personlig, og bare tvingende grunner gir fritak, jf. ekteskapsloven § 26. Én time er obligatorisk, og meklingsattesten utstedes selv om dere ikke blir enige.
Hva skjer hvis vi flytter sammen igjen i separasjonstiden?
Gjenopptar dere samlivet, blir separasjonen uten rettsvirkning, og ettårsfristen må starte på nytt med ny bevilling, jf. § 20 andre ledd. Kortvarige forsøk på å finne tilbake til hverandre har ikke denne virkningen.
Har jeg krav på halvparten av alt ved skilsmisse?
Nei, likedelingen etter § 58 gjelder nettoverdiene etter gjeldsfradrag, og verdier som skjevdeles etter § 59 eller er særeie, holdes utenfor. Personlige eiendeler og pensjonsrettigheter kan også tas ut før delingen, jf. § 61.
Beholder jeg arven min ved skilsmisse?
Verdier som klart kan føres tilbake til arv, gave fra andre enn ektefellen eller det du eide før ekteskapet, kan kreves skjevdelt etter § 59. Kravet står og faller med sporbarheten, så hold arvemidler på egen konto i stedet for å blande dem inn i felles forbruk.
Hvem har rett til å overta boligen ved skilsmisse?
Utgangspunktet er at eieren beholder sitt, men ved særlige grunner kan en ektefelle kreve å overta felles bolig uansett eierforhold, med vekt på barnas behov, jf. § 67. Unntak gjelder for odelseiendom og eiendom arvet fra den andres slekt. Prisen settes ved skiftetakst til omsetningsverdi, jf. § 69.
Hva skjer med penger jeg tjener etter samlivsbruddet?
De holdes utenfor delingen. Det som deles, er formuen ved skjæringstidspunktet: da søknaden kom inn til Statsforvalteren, eller da samlivet ble brutt hvis det skjedde først, jf. § 60. Ny gjeld etter samme dato gir tilsvarende ikke fradrag.
Kan en skifteavtale settes til side i etterkant?
Ja, hvis den virker urimelig overfor en av partene, men søksmål må reises senest tre år etter at avtalen ble inngått, jf. § 65. Domstolene er tilbakeholdne, så en gjennomtenkt og fullstendig avtale blir stående.
Står det mye på spill?
Når tvisten gjelder mer enn noen hundrelapper, lønner det seg å få vurdert hele saken. Roborett går gjennom din situasjon mot norske rettskilder og lager dokumentene du trenger — fra klagebrev til forliksklage.
Les også
Innholdet på denne siden er generell juridisk informasjon, ikke juridisk rådgivning for din konkrete sak. Publisert 23. juli 2026, sist oppdatert 23. juli 2026.